Magne Lerø: Ap lider seg videre med prisen på strøm

­Ap energiutvalg fant ingen løsning på strømkrisen som plager Arbeiderpartiet til alle døgnets tider.

De anbefaler at dagens strømstøtteordninger skal endres slik at strømregningen til folk reduseres ytterligere. Det skal vurderes å droppe moms på strøm. Prissmitte fra Europa som følge av kraftutveksling skal begrenses. Det skal sikres at energisamarbeidet med EU er i tråd med Norges interesser.

Dessuten skal tilskuddet til Enova økes med én milliard kroner og de vil vurdere videre utbygging av vannkraft.

LO har også tatt til orde for at strømstøtten må forbedres slik at det blir lettere å få årets lønnsoppgjør i havn. Når Ap eget energiutvalg mener det samme, spørs det om regjeringen klarer å holde igjen.

Alt utvalget foreslår, regner regjeringen som onder. Skal det brukes mer penger på strømstøtte, gir det økt kjøpekraft. Det er nettopp den regjeringen er opptatt av å begrense. Det er hovedgrepet i årets statsbudsjett som ble vedtatt for syv uker siden.

Men i rike Norge er vi ikke vant til å leve i økonomisk krevende tider slik de gjør i andre land i Europa. Ikke en gang finansminister Trygve Slagsvold Vedum orker det. Han har alt varslet at det blir økte bevilgninger til flere gode formål i reviderte budsjett som kommer i mai.

Sykehus og andre trengende i offentlig sektor kan trøste seg med at det er håp i et hengende snøre – at bevilgningene kan økes. Men det er ikke sikkert det blir mye å juble over når kravet om økt strømstøtte kjøres fram. Når alle husstander skal tilgodeses så pass at det merkes, ruller milliardene fort.

Energikommisjonen anbefalte at vi bør satse sterkere både på sol, vind på land og vind til havs.

De anbefalte ikke videre kraftutbygging. Hvorfor de ikke gjorde det, kan en undre seg over. Motstanden mot vindmøller på land er minst like sterk som motstanden vil bli om vi legger opp til en skånsom utbygging av noen flere vassdrag. Det kan flertallet i Aps energiutvalg tenke seg.

Vi kan komme til å mangle energi i 2027, mener Norges Vassdrags og energidirektorat (NVE). Når vi ikke kommer i gang med videre utbygging, styrkes argumentet om at vi trenger utenlandskabler for å sikre import av energi når vi trenger det.

Aps energiutvalg vil ikke ha flere utenlandskabler. Det samme mener Sp. Her anlegger de et kortsiktig perspektiv. Med den gedigne utbyggingen av havvind som regjeringen ser for seg fram til 2040, kan det bli aktuelt å selge havvind til Europa.

Det Aps utvalg sier om prissmitte fra Europa, kraftutveksling og et energisamarbeid med EU, i tråd med Norges interesser, er halvkvedede viser.

Når utvalget har gått inn for landing midt i svevet, i det som kan ha med EØS å gjøre, skyldes det at det ikke vil ha en frontkollisjon med regjeringens energipolitikk. Det unngår de ikke på Aps landsmøte. Det har Trond Giske gikk klar beskjed om.

På landsmøtet vil det bli fremmet et forslag om at staten skal ta kontroll over strømprisene, sørge for tiltak  som gjør at ikke prisen til norske forbruker fastsettes i et europeisk marked og at prisene på energi i Norge skal være lavere enn i Tyskland.

– Vi skal ikke ha det sånn at priser i Norge blir fastsatt i Tyskland, sa Giske til Aftenposten før helgen.

Det betyr i praksis at Norge må utnytte handlingsrommet som EØS-avtalen gir. Om det er umulig å vinne fram, vet vi bare om regjeringen stiller krav og går inn i forhandlinger med EU.

Regjeringen har sagt at den vil nedsette et utvalg som skal vurdere hva vi kan foreta oss for å få ned prisen på strøm. Det kan de spare seg. Det er for seint. Et slikt utvalg kunne de ha satt ned for et år siden.

Debatten videre vil nå følge tre spor. Det første er utbygging som sikrer tilførsel av mer energi. Det haster. Beslutningsprosessene er så langdryge at vi risikerer kraftmangel i 2027.

Den andre debatten er om strømstøtten skal økes. Ledelsen i Ap har trolig alt innsett at de må komme med noe for å roe gemyttene på landsmøtet.

Å øke strømstøtten er det enkleste for regjeringen. Kanskje er det nok å legge 10 til 15 milliarder på bordet. Da kan Aps energiutvalg og LO si at regjeringen har lyttet og gjort tiltak de kan leve med.  

Det tredje sporet er det mest krevende. Det handler om å trekke norsk kraft ut av det europeiske prismarkedet for å sikre at norsk industri og norske forbrukere sikres lavere energipriser enn i Tyskland og resten av Europa.

Dette betyr at regjeringen må utfordre EØS-avtalen. Noen, ikke minst i LO, vil være betenkt over det.

Det andre problemet med å sette seg i en situasjon der vi ikke får importert energi fra våre naboland, er at vi kan oppleve energimangel alt om fire år. Vi har somlet for lenge med å bygge ut ny energi.

Vi får ikke både i pose og sekk. Det betyr at vi må droppe å elektrifisere sokkelen om vi vil ha energi å tilby batterifabrikker og annen grønn industri.