Vinner på klimamål – taper på gjennomføring

­Lesetid: ca. 6 minutter.

Fram til torsdag i forrige uke var Norges offisielle klimamål å kutte utslippene med 50 prosent innen 2030, sammenlignet med nivået i 1990. Nå har vi meldt inn til FN at vi skal kutte utslippene med 55 prosent.

Det skjer et par dager før klimatoppmøtet i Sharm el-Sheikh i Egypt som åpnet søndag. Grunnen er at FN i forkant har oppfordret landene til å skjerpe målene sine. I forrige uke var det bare 26 land som hadde gjort det. Nå er Norge med i denne flokken.

Norge vil være i første rekke i alt som kan sies å ha med internasjonalt ansvar å gjøre. Det gjelder bistand og kamp for menneskerettigheter. Slik må det også være når det gjelder klima. I Norge har vi utviklet et godhetsregime i løpet av de siste tiårene, hevder professor Terje Tvedt i boken Det internasjonale gjennombruddet. Vi mener Norge er et forbilde for verden og de verdiene vi hegner om, som vi mener er universelle. «Look to Norway» – vi mener det.

Fredsnasjonen Norge, som deler ut Nobels Fredspris, hiver seg gjerne rundt for å mekle fred der vi kommer til. Vi fikk også en plass i FNs sikkerhetsråd. Vi er på ballen der det gjelder. Selvsagt skal Norge være i eliteklassen når det gjelder klimamål. Vi vil ikke være en B-nasjon når det gjelder å redde kloden.

Jonas Gahr Støre mener det er mulig at det nye norske utslippsmålet vil kunne påvirke andre land til å trappe opp sine ambisjoner.

– At vi skjerper målet kan bli det som kanskje gjør at andre land også sier at de vil strekke seg, sier han til NTB.

Her er Norge som veiviser i aksjon. Tidligere profilerte Sverige ser seg som en moralsk stormakt. Nå har Norge gått forbi svenskene. Men ikke helt. Det er en gryende frustrasjon både i Europa og i fattige land over at Norge håver inn milliarder i bøtter og spann på den skyhøye gassprisen. Og samtidig kutter vi i bistanden. På Klimamøtet i Egypt kommer kravet fra fattige land om at de rike landene må betale for den skaden klimautslippene har gjort. Søkkrike Norge vil bli utfordret i Egypt.

Sp har mistet troen

Selv om de i Sp har fått tvilen i seg når det gjelder muligheten for å nå klimamålene, lever de fint med at Espen Barth Eide, Anniken Huitfeldt og Jonas Gahr Støre profilerer Norge internasjonalt som en nasjon som er sterkt opptatt av å få ned klimautslippene. Mål er ikke noe problem, det er tiltak som skaper de harde rundene på kammerset.

At regjeringen skjerper klimamålet, kommer ikke som et resultat av en press. Det er heller ikke noe lurt de har funnet på i det siste. Det nevnes i Hurdalsplattformen.

Nevneverdig applaus har de ikke heller fått. Det er bare Frp som er imot. Det er da noe for en regjering som får pepper for veldig mye for tiden.

Lars Haltbrekken (SV) synes det er «veldig bra» at regjeringen skjerper målet. Klimapolitisk talsperson Nikolai Astrup i Høyre er mer nøktern og etterlyser tiltak for å få ned utslippene. Etter hans mening vil regjeringens foreslåtte skatteendringer føre til at en rekke prosjekter innen fornybar energi blir lagt på is.

I likhet med flertallet av partiene er flere av miljøorganisasjonene positive til at regjeringen legger listen 5 prosent høyere.

– 55 prosent klimakutt bør være et minstemål. Derfor er det bra at regjeringen nå sier klart ifra om dette. Men Bellona har lenge savnet virkemidler som sørger for utrulling av moden teknologi, heter det i en uttalelse fra organisasjonen.

Statistisk sentralbyrå (SSB) kan fortelle at klimautslippene i Norge falt 0,7 prosent i fjor. En del av forklaringen er driftsstansen ved gassanlegget i Hammerfest. Utslippene både fra veitrafikk, jordbruk og industri gikk opp.

De samlede utslippene var 4,7 prosent lavere enn i 1990. Det finnes løselige tanker, ikke en forpliktende plan for hvordan vi skal komme i mål med 55 prosent innen 2030. Den tid, den sorg.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide inviterer til pressekonferanse i forkant av klimatoppmøtet COP27 i Egypt.

Foto

Ole Berg-Rusten / NTB.

Nei, sier Norsk Industri

Stein Lier-Hansen, lederen i Norsk Industri, den største foreningen i NHO, sa til VG i vinter at målet om å redusere utslipp av klimagasser med 55 prosent innen 2030, sammenliknet med 1990-nivået, er fullstendig urealistisk. Han ba politikerne erkjenne at de er sjanseløse med det tempoet de nå har.

I vår sa Marit Arnstad, Senterpartiets parlamentariske leder, at vi må vurdere å skyve på klimamålet, i alle fall om vi skal elektrifisere olje- og gassproduksjonen.

Sp frykter at vi ikke får den kraften vi trenger til grønn industri at hvis vi bestemmer oss for å elektrifisere sokkelen med strøm fra land.

En regjering vil ikke seg selv så vondt at de begynner å snakke om at de ikke vil nå et mål som ligger 7 år fram tid.  Klimaminisiter Espen Barth Eide forsøker å virke så overbevisende han kan når snakker om klimamålet som skal nås.

Regjeringen vil ha full pakke – skjerpede mål, elektrifisering, mer energi til batterifabrikker, mer grønn industri og mer fornybar kraft. Når det gjelder mer kraft fra vann, møller på land og hav og solenergi går det i snegletempo.

Om vi ikke når målet for kutt i utslipp innenfor egne grenser innen 2030, har vi muligheten for å legge en pen bunke milliarder på bordet til klimatiltak i andre land og legge dette inn i vårt eget klimaregnskap. Men det snakker vi lite om.

Svein Tveitdal, tidligere direktør i FNs miljøprogram og ansvarlig for sekretariatet i FNs klimapanel, sier til Klassekampen at det er 100 prosent sikkert at vi ikke når målet om 1,5 prosents oppvarming selv om en rekke av verdens ledere fortsatt snakker som om at det er mulig.

– Det er en ganske stor katastrofe, for vi lurer folk, sier han. Han har deltatt på de fleste klimakonferansene siden 1995. Denne gang reiser han til det 27. klimatoppmøtet i Sharm el- Sheikh som representant for Besteforeldrenes klimaaksjon.

Greta Thunberg kommer ikke

Det vil ikke være mangel på deltakere i Egypt. En som ikke vil delta er verdens mest kjent klimaaktivist, Greta Thunberg. Hun finner det meningsløst å delta og peker på at regimet rundt konferansen er så strengt at det er knapt mulig å protestere.

Etter fjorårets klimamøte konkluderte hun på Twitter: «COP26 er over. Her er en kort oppsummering: Bla, bla, bla. Men det reelle arbeidet fortsetter utenfor disse salene.»

Hva Thunberg mener å få utrettet på siden av det som verdens beslutningstakere driver med, er ikke godt å si.

Hun fronter «Klimaboka» som nylig er utgitt, der hun ifølge forlaget har samlet kunnskap fra over 100 eksperter. Sammen med dem deler hun sine egne erfaringer og avdekker grønnvasking rundt om i verden. Boken lanseres som en komplett guide til å forstå klimakatastrofen og få radikalt ned utslippene.

Både høyresiden og venstresiden har sett seg tjent med å respektere, for ikke å si heie på Greta Thunberg. Det kan være i ferd med å endre seg når hun melder seg ut av de ansvarlige politikernes forum og herjer på med sitt «bla, bla, bla» utenfor. Arbeidet for å få ned utslipp er ikke tjent med at hun nører opp under politikerforakt og hoverer over verdens beslutningstakere som salmes for å finne løsninger.

Skepsisen mot henne vil også øke framover etter uttalelsen hun nylig ga til The Telegraph. «Tiden er inne for å endre Vestens undertrykkende og rasistiske kapitalistiske system», sier hun. Verdens fremste klimaaksjonist har endt på venstresiden i politikken.

SV i forhandlinger

Før SV skal starte forhandlingene med regjeringen om budsjettet for neste år, minner Lars Haltbrekken om at tallene i den siste FN-rapporten er dramatiske. Han slår seg ikke til ro med at målene for 2030 er skjerpet. Han sier Norge er nødt til å komme i gang med å fase ut oljevirksomheten.

Det betyr harde basketak på kammerset om oljeskattepakken som ble innført under koronaen for å sikre at ikke investeringen innen olje og gass stoppet opp. Regjeringen legger opp til et forsiktig kutt, men fremdeles er verdiene av pakken 26 milliarder, ifølge eksperter Dagens Næringsliv har snakket med.

De 26 milliardene trenger SV for å få finansiert flere gode tiltak som regjeringen ikke har funnet plass til i budsjettet. Like viktig er det at flere prosjekter innen olje og gass kan bli ulønnsomme om skattepakken skrotes.

Et av prosjektene som det da vil være usikkerhet rundt, er det store Wisting-feltet nord i Barentshavet. Det vil SV sette en stopper for uansett – og her har de AUF med seg på laget.