Vekker til live arveavgiften

­Arbeiderpartiets byrådsleder i Oslo vet at både Ap og Sp har vendt tommelen ned for å innføre arveavgift. Likevel skriver han i Aftenposten at arveavgift er det viktigste grepet som kan tas for å redusere de økende forskjeller som har oppstått i boligmarkedet.

– Hvis du sammenligner to unge par i Oslo, der det ene paret har foreldre boende på Notodden og Elverum (to av områdene med lavest boligpriser i Norge), og det andre paret har foreldre boende i Oslo, kan forskjellen i fremtidig arv beløpe seg til titalls millioner, skriver han.

Det er altså ikke bare store lønnsforskjeller som driver fram det forskjellssamfunnet Ap sier de vil motarbeide. Det er i høyeste grad den måten vi beskatter boliger på.

Geir Pollestad, finanspolitisk talsperson for Sp, sier til Aftenposten at han trodde regjeringspartiene var ferdige med debatten om arveavgift. Han minner om at det ikke står noe om arveavgift i regjeringsplattformen.

– Jeg forstår problemet Johansen tar opp, men løsningen hans er nok ikke den Arbeiderpartiet kommer til å gå for, sier Mona Nilsen, som sitter i finanskomiteen for Ap. Hun sier at resultatene fra tiden med arveavgift viste at skatten var ineffektiv, og at den i liten grad traff de med høyest formue.

Argumentet Nilsen bruker om at de rike tilpasset seg den, holder ikke. Det er enkelt å lage regler for arveavgift som rikfolket ikke kan lure seg unna.

Arveavgift ble avskaffet i 2014 av Høyre/Frp-regjeringen. Det var den som mottok arv eller gave som betalte skatten. Avgiften var progressiv, altså at avgiftsatsen varierte ut ifra hvor stor arven var. Bunnfradraget var  på 470.000 kroner. Arv under dette ble ikke skattlagt.

Ap var imot å fjerne arveavgiften. En kan spørre seg hvorfor de nå er imot å innføre den.

SV vil ha innført arveavgift. De er tilfreds med at Raymond Johansen vil vekke til livet debatten igjen i Ap.

Ap har satset på å øke formueskatten framfor arveavgift. Å øke formueskatten for mye, kan ha negative virkninger. Det er tross alt en skatt som kun rammer norske eiere.

Vil Ap gjøre noe med de økende forskjellene i samfunnet, er arveavgift et treffsikkert virkemiddel. Bunnfradraget kan være på 5 millioner kroner. Da rammer det i liten grad folk flest. 

Sp kan få gjennomslag for at gårder og landbrukseiendommer skal unntas fra arveavgift, med henvisning til at det er et politisk mål at neste generasjon skal kunne fortsette gårdsdriften.

Det kan lages regler om utsatt betaling av skatt, slik at det ikke trenger å få betydelige negative virkninger.

Hadde økonomene fått styre landet, ville eiendom for lengst blitt beskattet hardere. Men sunn økonomisk fornuft står ikke alltid i høysete hos politikere som frykter å møte velgernes gunst.

Trond Giske og daværende LO-leder Roar Flåthen pekte i sin tid på at økt beskatning av eiendom kan kompensere for en for sterk økning i formuesskatten.

Raymond Johansen var en driver for å få innført eiendomsskatt i Oslo. Det manglet ikke på advarsler om at velgerne ville straffe de hardt. Det skjedde ikke.

Nå vil Raymond ha innført arveavgift. Han mangler ikke gode argumenter og kan vinne større oppslutning i partiet etter hvert. Ledelsen i partiet gjør lurt i å ikke kvele debatten ved å henvise til at det ikke står noe om dette i Hurdalsplattformen.

Vi befinner oss i  en ny økonomisk virkelighet. Det krever nye grep for å oppnå politiske mål enn det de ble enige om i Hurdal i fjor.