Vedum i grøfta

­Viken blir lagt ned. Sp har notert seg for en seier, men det er ingen gevinst å hente hos velgerne. Det vil bli flere lokale enheter innen domstolsadministrasjonene. Men det utløser heller ikke klappsalver hos velgerne. Seiere til tross, Sp har tapt omtrent halvparten av de som stemte på dem i høst.

Det står mye i Hurdalsplattformen som Sp har grunn til å være fornøyd med, men plattformen er utdatert. Strømkrisen, de økte prisene på mat og energi som følge av krigen i Ukraina, behovet for fortgang i arbeidet med å skaffe landet mer fornybar energi, planene om flere renteøkninger og nedgangen i verdensøkonomien danner et nytt bakteppe for økonomien.

Det høres rop fra alle kanter om økte bevilgninger, mer støtte, flere fritak og lavere skatter og avgifter. Mange overdriver, og det er gjerne de som tar hardt i som når fram i mediene.

I Finansdepartementet holder de hodet kaldt. De serverer Trygve Slagsvold Vedum regnestykker som viser at de ikke blir så ille som folk vil ha det til. Det er fornuften som rår i departementet, i mediene er det følelsene og frykten.

Trygve Slagsvold Vedum holder fast på at folk flest skal få økt kjøpekraft i år. Det var også målet for LO i årets lønnsoppgjør. Det endte på 3,7 prosent i tillegg.  Det er langt på vei Vedums regnestykker LO har basert seg på. De håper Vedum har rett.

Det Vedum er mest opptatt av, er renten. Økt rente rammer folks økonomi langt hardere enn økte priser på mat og strøm. Derfor er det avgjørende at regjeringen fører en politikk som ikke fører til at renten settes opp mer enn det som er planlagt. Det betyr redusert bruk av milliarder fra Oljefondet.

Når Vedum legger fram revidert budsjett tirsdag, må han forklare hvorfor bevilgingene til flere sektorer blir kuttet og hvorfor det ikke er funnet plass til flere gode tiltak i budsjettet. Han må forberede seg på ramsalt kritikk. Både Vedum og Jonas Gahr Støre understreke at vi ikke kan bruke mer penger om vi vil unngå økt rente. Da vil vinningen gå opp i spinningen for folk flest.

Støre og Vedum har rett. Utfordringen deres er å sørge for at folk forstår det. Det nytter ikke å be folk ta det rolig og vise til at det blir økt kjøpekraft. For alt for mange blir det neppe det.

Hvis Vedum vil bruke regnestykker, må han i alle fall sørge for å legge fram tre eksempler som er representative for folk flest. Det er håpløst for en finansminister å legge fram et regnestykke som blir plukket fra hverandre av fagfolk.

Det kan godt være Vedum har rett, men for ham som politiker gjelder det å skape forståelse. Her havner han i grøfta.

Vedum må ta et skritt tilbake og ta inn over seg at de politiske rammebetingelsene har endret seg. Vedum gikk til valg på «bedre tider for folk flest». Avgifter skulle ned, folk skulle kunne kjøre bil som før, det skulle bli bedre og billigere i distriktene. Det endte med at prisen på strøm, drivstoff, mat, for å nevne noe, skjøt i været. Regjeringen kom forståelig nok på etterskudd med å lage støtteordninger.

Vedum må legge bort retorikken som fungerte utmerket under valgkampen. Den er ikke forenelig med å være finansminister. Det er finansministerrollen Vedum må konsentrere seg om å fylle. Han trenger ikke gå så langt som å ta Winston Churchills «blod, svette og tårer»-retorikk i bruk, men han må opptre med mindre optimisme enn han er kjent for.

Nå alle som vil svartmale står i kø for å slippe til i mediene, er det forståelig at Vedum ønsker å balansere. Da må han treffe bedre enn han gjør for tiden. Vedum må ikke gi inntrykk av at han tar lettvint på at flere hundre tusen velgere er bekymret for egen økonomi. Vedum får forklare hva regjeringen vil gjør og hva de vil oppnå. Så får folk tro og føle det de vil. De trenger ikke forsikringer fra finansministeren om at «det går nok bedre enn du tror».  Det vet han fint lite om.