Unntak fra regelen: Barnehagestreiken kan ansatte vinne

Lesetid: ca. 6 minutter.

Det fjerde streikeuttaket blir iverksatt denne uka. Da vil rundt 2400 ansatte i private barnehager være i streik. Flere skal det bli, for streikeviljen er stor, bedyrer de streikende.

Streiken har ikke vart i mer enn to uker. De er fryktelig lenge for foreldre som må finne løsninger når barna ikke kan gå i barnehagen. For om barnehagen er stengt, har ikke foreldrene rett til fri fra jobben. De må selv finne løsninger. Mange vil være avhengig av en forståelsesfull sjef. Besteforeldre jobber på høygir for tiden.

For sterke fagforeninger som Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta er to ukers streik en dråpe i havet. De kan holde streiken gående til sommerferien om det er det det står på.

Det er litt verre for Private Barnehagers Landsforbund (PBL) som organiserer barnehagene som er i steik. Mens fagforeningene må sies å ha svart belte i streikekunst, er PBL for noviser å regne.

Striden står om pensjon. De streikende krever å få innført AFP og samkjøre pensjonsordningene med det som gjelder i offentlig sektor. PBL hevder de ikke får bevilgninger fra staten som er store nok til å innfri kravene. De vil ikke ta sjansen på å øke de samlede kostnadene til lønn og pensjon med opp mot 15 prosent uten økte bevilgninger.

Arbeidstakerne svarer med å be PBL stå hardere på krava om å få dekket alle kostnader til pensjon. PBL insiterer på økte bevilgninger først, og bedre pensjon deretter.

Ikke mer å hente hos de rødgrønne

Er det noe de rødgrønne garantert ikke vil bruke mer penger på i disse krisetider, er det økte bevilgninger til private barnehager. Om streiken skulle ende med at noen private barnehager må melde oppbud, vil det ikke renne en eneste tåre på et rødgrønt kinn. De ivrer for at flere barnehager bør drives i regi av det offentlige.

Hvor lenge PBL kan holde en streik gående, er ikke godt å si. De sparer lønnsutgifter, men går glipp av foreldrebetaling.

Denne streiken trenger ikke handle om ufravikelige prinsipper. De kan få det til å handle om kroner og øre, og da ligger alltid løsningene like om hjørnet om bare en eller begge parter er møre nok. PBL vil i alle fall være møre før jul.

Lederen i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, fronter også denne streiken sammen med lederen for de to andre fagforbundene som er i steik. Lærerstreiken ble avsluttet med tvungen lønnsnemd. Utdanningsfornbundet oppnådde ikke noe som helst ut over å fortelle opinionen at de er saftig frustrert og regelrett sinte. De har et lønnlig håp om at den streikeviljen de har vist, skal få KS til å få frysninger nedover ryggen, med tanke på at de også i neste lønnsoppgjør kan kaste seg ut i en streik om de ikke får mer av lønnspotten.

Handal tenger en streik som nytter

Steffen Handal trenger en streik der han kan vise til at streik nytter. For arbeidstakerne har ikke streik gått ut på dato. Det kan riktignok se slik ut, for listen over streiker som er blitt stoppet av regjeringen med tvungen lønnsnemd er etter hvert blitt lang.

Tvungen lønnsnemd brukes som kjent når streiken truer liv og helse. Det fine med barnehagestreiken sett fra arbeidstakernes ståsted er at de aldri vil komme dit at streiken vil bli stoppet fordi det er fare for liv og helse.

Tungvekterorganisasjonene Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta ikke vil gi seg før de har oppnådd et greit resultat. PBL vet at de må gi arbeidstakerne en seier.

Spørsmålet er hvor stor økning i pensjonskostnadene barnehagene i PBL vil tåle. Det er det ikke et entydig svar på, for det varierer fra barnehage til barnehage. For å få slutt på streiken må PBL bla opp mer enn de hadde tenkt, og arbeidstakerne må si seg fornøyd selv om de ikke kommer helt i mål.

Denne streiken gir mening, fordi det handler om pensjon. Her er det ulike ordninger ute og går. Derfor er det rom for forbedringer. I fjor nådde ansatte i kulturinstitusjonene fram med sitt krav om såkalt «hybridpensjon» som er en bedre ordning enn innskuddspensjon som gjelder i næringslivet.

Wiktor Bærheim Lokander er ansatt i Espira Grefsen Stasjon barnehage og er streikevakt.

Foto

Ole Berg-Rusten / NTB.

Resultat nær null

Streiker om høyere lønn ender som regel med et resultat nær null for tiden. Grunnen er at fagforeningene i praksis er bundet til å godta rammene som legges i frontfagsmodellen. Det er i forhandlingene mellom Norsk Industri og Fellesforbundet som representerer den konkurranseutsatte industrien, rammen for lønnsoppgjøret legges.

Når frontfagsoppgjøret er i havn, er det stort sett bare blåkopi det handler om.

Forhandlingene i stat og kommune starter med at arbeidstakerne får beskjed om at arbeidsgiver ikke har ett øre mer å gi enn den rammen som er lagt for privat sektor. Forhandlingene handler for det meste om hvordan lønnstillegget skal fordeles mellom de ulike arbeidstakergruppene. Det er delte meninger om hvor stort det generelle tillegget skal være, hvor mye det skal gis i lavlønnstillegg og hvor mye som skal settes av til ulike tillegg ut over normal månedslønn.

I år ga Kommunenes Sentralorganisasjon, KS, faktisk litt mer enn de fikk i privat sektor. Når flertallet av arbeidstakerorganisasjonene har godtatt tilbudet fra arbeidsgiver, er årets lønnsoppgjør avsluttet.

Lærerorganisasjonene godtok ikke det tilbudet de andre arbeidstakerorganisasjonene godtok. De gikk ut i en streik som til slutt ble stoppet med tvungen lønnsnemd. Lærerne fikk ikke et øre mer enn de andre arbeidstakergruppene i kommunesektoren.

Det var de som tok til ordre for at årets store streik, SAS-streiken som pågikk flere uker i sommer, burde stoppes med tvungen lønnsnemd. Det ble ikke et grunnlag for det. Livsviktige medisiner kom fram og nøkkelpersonell fant alternativer til SAS-flyene. Flystreiken tok slutt fordi pilotene ikke tok sjansen på at selskapet skulle gå konkurs eller at et par tusen ansatte ble sagt opp.

Flyteknikerne satt på plass

Flyteknikerne trodde de kunne utnytte sin posisjon og krevde en lønnsøkning på 18 prosent. Da arbeidsgiverne forsto at de ikke ville få de til å akseptere en lønnsøkning på rundt 3,7 prosent, svaret de med lockout. Alle flyteknikerne var dermed i streik. Det gikk to dager før regjeringen stoppet streiken med tvungen lønnsnemd. Flyteknikerne oppnådde like lite som lærerne med å streike.

I år har tvungen lønnsnemd satt en stopper for flyteknikerne, oljearbeiderne og lærerne. Det tok ikke mer enn 20 timer før streiken, som rammet oljesektoren, ble stoppet. Det er mulig det er verdensrekord. Forklaringen er krigen i Ukraina. Regjeringen ble satt under hardt press fra Tyskland og Storbritannia for å sørge for at ikke eksporten av olje og gass stoppet opp.

Regjeringen brukte ikke hensyn til liv og helse som begrunnelse. De viste til tungtveiende samfunnsmessige hensyn. Ingen protesterte. Krig er krig.

Lederen for Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen, var opprørt etter at flyteknikerstreiken ble avblåst med tungen lønnsnemd. Hun vil ha slutt på at staten griper inn på arbeidsgivernes vegne.

Ettersom NHO har brukt lockout to ganger på fire år, tar hun til orde for en reform som styrker posisjonen til de streikende.

Kampen mot lockout

– NSF kan ikke akseptere at lockout blir brukt for å tvinge regjeringen til å gripe inn med lønnsnemd fordi det oppstår fare for liv og helse. Det er en uting vi må få slutt på, sa hun til Klassekampen.

Rødts leder, Bjørnar Moxnes, mener det trengs en gjennomgang av hele systemet knyttet til tvungen lønnsnemd.

Dette initiativet vil det komme lite ut av. Det er helsemyndighetene som vurderer om liv og helse står på spill. De vil aldri gå inn i en diskusjon med de streikende. Ingen regjering vil gi fra seg muligheten for å stoppe en streik når fagfolk mener liv og helse står på spill.

Retten til å streike er en rettighet i vårt samfunn. Men den gjelder ikke ubegrenset. Samfunnet har også en plikt til å beskytte og ivareta interessene til borgere som blir rammet av en streik.

Politikerne vil vegre seg for å lage mer presise regler for når en streik skal kunne stanses eller når arbeidsgiverne skal kunne bruke lockout.  Lockout er arbeidsgivernes kampmiddel for å få slutt på en streik. I praksis brukes det for å tvinge fram tvungen lønnsnemd. Det vil ikke arbeidsgiverne si rett ut, for det vil provosere arbeidstakerorganisasjonene. Det er enklere å bruke lockout når de mener de er tjent med det og kan si minst mulig om det.