Twitter i Musks hender

Det er en ting som er nesten like gjevt å eie for verdens rikinger som fotballklubber. Det er medier. Ikke slik å forstå at rikingene nødvendigvis har en klar ide om hva de vil oppnå. Det ligger for det meste på «kjekt å ha»-nivå.

Slik er det muligens ikke for Tesla-eier Elon Musk. Han blar opp nærmere 400 milliarder kroner for å overta alle aksjene i Twitter. Musk er en mann for de store ord og prangende visjoner. Han har begrunnet overtagelsen av Twitter med at han vil «redde sivilisasjonen» og bedyrer at han ikke kjøper for å tjene penger.

Musk har 81,5 millioner følgere på Twitter. Slik sett kjøper han «sitt eget». Ingen er i nærheten av å ha en slik følgerskare. Når Musk vil meddele offentligheten noe, skjer på det Twitter. Det var der han første gang tvitret som at han ville kjøpe selskapet.

Musk har tjent seg rik på Tesla. Han har også satset på bitcoin. Hans twittermeldinger påvirker kursen på både Tesla og bitcoin.

Overtagelsen av Twitter har imidlertid fint lite med Tesla og bitcoin å gjøre. Det handler om hvem Musk ønsker å være. Musk vil være en aktør på den globale samfunnsarenaen. Gjennom Twitter vil han vise hvem han er.

Han betegner seg som en «ytringsfrihetsfundamentalist». Framover skal han vise hva det betyr i praksis.

Donald Trump hadde også Twitter som sin primære kommunikasjonskanal. Han ble utestengt fra samtlige av de store sosiale plattformene, blant annet på grunnlag av anklager om å ha oppfordret til stormingen av den amerikanske Kongressen og for å ha spredt løgner om presidentvalget.

Markedet er ikke tjent med at den økonomiske makten samles på stadig færre hender. Demokratiet er ikke tjent med at de samme hendene også sikrer seg styringen over kommunikasjonskanalene i et samfunn

Elon Musk vil ha Trump tilbake på Twitter. Det skjer i alle fall ikke i denne omgang. Trump sier til Fox News at han støtter Musks oppkjøp, men at han vil konsentrere seg om å bygge opp sin egen kommunikasjonsplattform, 'Truth Social'.

Om Trump vil lykkes med å bygge en egen plattform, er så langt i det blå.

EU kan også legge hindringer i veien både for Twitter og andre sosiale medier. EU vil forhindre hatprat og spredning av falske nyheter i sosiale medier. Derfor vil de kreve at de globale kommunikasjonsplattformene skal ta ansvar for innholdet som legges ut.

Dette betyr at Twitter, Facebook og Instagram, for å nevne noen, må sette inn store ressurser for å forhindre at ulovlig innhold blir publisert. De må bygge opp redaksjoner som følger med hele døgnet. Avstanden mellom sosiale medier og redigerte medier vil bli mindre.

Det gjenstår å se om Elon Musk vil legge seg på en annen linje enn Mark Zuckerberg som eier Facebook ,når det gjelder å definere grensene for ytringsfrihet.

Skulle Musk ha planer om å forhåndsinstallere twitter i displayet på alle nye Teslaer, må han rege med å få EU på nakken. Slikt kaller EU konkurransevridende.

EUs skjerpede krav til bruken av persondata kan også føre til et betydelig inntektstap for de globale mediene. Både Twitter og Facebook kan falle sterkt i verdi. For Musk er ikke det avgjørende. Han vil bruke Twitter for å vise hva han står for politiske og ideologisk.

Demokratiet er ikke tjent med at verdens rikeste også tar et sterkere grep om de globale kommunikasjonsplattformene. Jeff Besos, eieren av Amazon, har overtatt Washington Post. Zuckerberg har kontroll over Facebook og Instagram, Musk over Twitter.

Det er et åpent spørsmål om de, gjennom sine medier, vil bidra til å øke eller minske polariseringen i det amerikanske samfunnet.

Markedet er ikke tjent med at den økonomiske makten samles på stadig færre hender. Demokratiet er ikke tjent med at de samme hendene også sikrer seg styringen over kommunikasjonskanalene i et samfunn.