Tungt artilleri mot Johnson - enda en gang

­Reuters melder at 50 statsråder, statssekretærer og sentrale rådgivere har trukket seg i en mer eller mindre uttalt protest mot statsminister Boris Johnsons måte å lede regjeringen på.

Noen trekker seg av politiske årsaker. De mener Boris Johnson får utrettet for lite, og velgerne vender ham ryggen. Han har fått et taperstempel på seg. Det klarer han ikke kvitte seg med.

Andre har mistet tilliten til ham. De stoler ikke på at han snakker sant, verken om stort eller smått. Det siste eksempelet er knyttet til påstanden om at han kjente til Chris Pinchers oppførsel før han ble utnevnt til innpisker. Boris Johnson benektet først at han var blitt advart. Det endte med at han måtte beklage at han hadde løyet.

Når helseminister Sajid trekker seg, begrunner han det med Johnsons manglede etiske forpliktelse til å opptre sant og troverdig.

Johnson har alltid blitt anklaget for at han ikke er så nøye med å si det som er sant. Når han opptrer som landets øverste politiske leder, blir ikke dette akseptert.

Boris Johnson synes ikke å forstå at hans omtrentlige forhold til sannheten er et problem. Han tror det er makten som teller og avgjør. Men makt kan gjøre blind. Når det gjelder egen adferd, er Johnson alvorlig svaksynt.

Johnson har beklaget flere ganger, men han går videre som om ingen ting har hendt. Hadde han vist vilje til å ta et realt oppgjør med egen adferd, kunne han vunnet tilbake noe av den tilliten han har tapt.

Johnson kan sin Machiavelli. Niccolò Machiavelli understreket at en leder alltid må være forberedt på at han kan miste makten - og ta sine forholdsregler. Å beholde makten er en leders primære oppgave.  

I løpet av det siste året har Johnson fått en rekke oppfordringer om å trekke seg. Det har ikke gjort nevneverdig inntrykk på ham. Han har svart at hans mandat er fra velgerne og et flertall i partiet.

For vel en måned siden stemte 40 prosent av de konservative medlemmene av parlamentet mot at Johnson skal fortsette som statsminister og partileder. Om lag 60 prosent støttet ham. Dermed fikk Johnson det mandatet han trengte. Ifølge reglene må det gå et år før et nytt forslag om mistillit tas opp til votering.

Johnson er klar over at dersom han ikke klarer å vinne tilbake tillit, vil han ryke ut om et år. Planen er å ri av stormen enda en gang og satse alt på at han også vinner neste kamp mot egne partifeller.

Det er imidlertid flere sentrale partimedlemmer som ikke orker tanken på at Johnson skal fortsette som statsminister fram til neste sommer. De vil endre partiets regler slik at de kan holde en ny avstemning om mistillit til Johnson innen kort tid. Over helgen kan Johnsons skjebne være beseglet.

Å endre reglene for å bli kvitt Johnson raskere enn gjeldende regler legger opp til, kan skape ny strid i partiet. Meningen med reglene er at det ikke skal være for enkelt å bli kvitt en partileder som har fått mandat fra velgerne.

Johnson er ikke den eneste som kan bruke makt. Hvis et flertall i partiet har bestemt seg for å bli kvitt ham, vil han trekke seg framfor å gå på enda en avstemning.

Det kan jo hende at selv Boris Johnson innser at det er grenser for hvor lenge han kan klamre seg til maktens trone når nær sagt alle rundt ham vil rive ham ned.