Sverige i motbakke

Det er en stund siden vi regnet Sverige som et forbilde når det gjelder framskritt og utviklingen av velferdssamfunnet. I dag synes vi ikke vi har noe å lære av svenskene når det gjelder innvandring, integrering, bekjempelse av koronapandemien, private helseaktører eller velferdsordninger.

Sverige var landet som dyrket framskrittet. De er i ferd med å bli tilbakeskrittets land

Sverige sto i første rekke når det gjaldt å ta imot flyktninger i 2015. Det ble starten på en utvikling som har forsterket problemer som alt var til å ta og føle på i det svenske samfunnet. I dag har 20 prosent av den svenske befolkningen innvandrerbakgrunn. I flere byer og tettsteder har det utviklet seg parallellsamfunn.

Flere steder sliter politiet med å holde ro og orden. Kriminelle gjenger dominerer så sterkt at politiet har gitt opp å slå ned på alle lovbruddene som foregår.

Sverige har definitivt ikke lykkes med integreringen av de mange hundre tusen innvandrerne som har kommet til landet.

Det har i de siste årene vært flere demonstrasjoner med voldelige innslag. I påsken tok volden fullstendig overhånd. Bortimot 20 polititjenestemenn og flere sivile er blitt skadet. Det er ødelagt verdier for hundrevis av millioner kroner. Politiet sier det er kriminelle gjenger som bevisst er ute etter å skade politiet og motarbeide myndighetene, som er på ferde.

Demonstrasjonene startet da den danske høyreekstremisten Rasmus Paludan varslet at han ville komme til Sverige for å protestere mot muslimer og brenne koranen. Han oppnådde det han ville, å sette Sverige i brann.

Det blir for enkelt å hevde at det er muslimer som fører an i voldsutøvelsen. Det er ikke en religionskrig vi er vitne til. Det er alvorlig nok at muslimer mener de har rett til å gripe til vold om noen brenner koranen. Det er en forkastelig handling, men den er ikke ulovlig. Muslimer må godta at det skjer, men det er forståelig at de protesterer og demonstrerer heftig.

Vi ser i land etter land at utenforskap, økende sosiale forskjeller og voksende misnøye med myndighetene slår ut i sosiale opptøyer. I

Opptøyene i Sverige viser hvor problematisk det er å forsvare ytringsfriheten i et samfunn med elendige levevilkår, sosial urett, ekstremisme og religiøs polarisering.

I en kommentar i Dagsavisen minner Jo Moen Bredeveien om at daværende statsminister Olof Palme var tilhenger av en regulert innvandring i kombinasjon med likhetspolitikk. Poenget var at innvandrerne skulle integreres, få jobb og gode levevilkår på likt nivå med svensker flest.

I dag ender en stor del av innvandrerne opp i en underklasse i Sverige. Forskjellen mellom rik og fattig øker. Velferdssamfunnet er under press. Arbeidsledigheten er høy.

Det foreligger ikke en statistisk undersøkelse som viser hvem som deltok i de voldelige demonstrasjonene. Men det er grunn til å anta at opplevelsen av utenforskap og håpløshet er en sterkere drivkraft for de voldelige demonstrantene enn dere tro.

Vi ser i land etter land at utenforskap, økende sosiale forskjeller og voksende misnøye med myndighetene slår ut i sosiale opptøyer. I slike land får ekstremismen, på høyre eller venstre side, gode vekstvilkår.

Vi kan forvente at politiet i Sverige får kontroll over situasjonen. De vil øke politistyrken, føre strengere kontroll og skjerpe straffene. Men de underliggende problemer i det svenske samfunnet kan ikke politiet løse.

Det er ganske åpenbart at det svenske samfunnet ikke kan ta imot nevneverdig flere innvandrere før de har lykkes bedre med integreringen.

Sverige må føre en politikk som bygger ned forskjellene i samfunnet, og de må ta i bruk mer håndfaste metoder for å bryte opp parallellsamfunn. Dette vil ta tid.

Faren er stor for at politikerne ikke får tatt de grep som trengs, enten fordi de strider imot de liberale idealer de anser seg forpliktet på eller at de ikke tror strengere tiltak vil virke. I så fall kan vi forvente at splittelsen og polariseringen fortsetter, slik som i USA.

Et mål for Joe Biden da han ble president, var å dempe polariseringen og splittelsen i det amerikanske samfunnet. Det er nok av de som mener det er for seint. Skaden har skjedd.

Politikerne i Sverige synes ikke å være fanget av en slik pessimisme. Det godt. Det er en erkjennelse av hva som har gått galt og konkrete grep for å rette opp feilene som skal til om ikke pessimistene skal få rett.