Streikerett mest på papiret

Ifølge Klassekampen er lederen for Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen, opprørt etter at flyteknikerstreiken ble avblåst med tungen lønnsnemd. Hun vil ha slutt på at staten griper inn på arbeidsgivernes vegne.

Ettersom NHO har brukt lockout to ganger på fire år, tar hun til orde for en reform som styrker de streikendes posisjon.

-NSF kan ikke akseptere at lockout blir brukt for å tvinge regjeringen til å gripe inn med lønnsnemd fordi det oppstår fare for liv og helse. Det er en uting vi må få slutt på, sier hun.

Rødts leder, Bjørnar Moxnes, mener det trengs en gjennomgang av hele systemet knyttet til tvungen lønnsnemd.

Dette initiativet vil det komme lite ut av. Ingen regjering vil gi fra seg muligheten for å stoppe en streik når liv og helse står på spill. Hvis politikerne først akter å regulere hva partene i en konflikt kan foreta seg, risikerer arbeidstakerne at deres streikerett blir begrenset.

Vi kan gi regjeringen en mulighet til å stoppe en streik om den i lenge tid har rammet en uskyldig tredjepart økonomisk og sosialt.

Retten til å streike er en rettighet i vårt samfunn. Men den gjelder ikke ubegrenset. Samfunnet har også en plikt til å beskytte og ivareta interessene til borgere som blir rammet av en streik.

Streikeretten knyttet de de årlige lønnsoppgjørene er ikke reell. Alle arbeidstakerorganisasjonene får stort sett det samme som aktørene i den konkurranseutsatte industrien kommer fram til.

Flyteknikerne har rotet det til for seg selv. Om de hadde streiket aldri så lenge, hadde de ikke fått mer enn rundt 3,7 prosent i lønnsøkning slik andre har fått. Å kreve 18 prosents lønnsøkning er useriøst og talentløst.

Flyteknikerne har fått seg en saftig lærepenge. De må lære seg hjemmeleksen i lønnsforhandling innenfor rammen av frontfagsmodellen til neste gang.

Sykepleierforbundet har streiket et par ganger de siste årene. Det er særdeles magre resultater de har oppnådd, men de har bred støtte i opinionen.

I årets lønnsoppgjør kom sykepleierne brukbart ut. Lærerne ble taperne. Det gir mening å hevde at KS valgte å gi mer til sykepleierne på bekostning av lærerne.

Lærerne har varslet streik når skolene starter opp igjen etter sommeren. De vil ikke oppnå nevneverdig i kroner og øre ved å streike, men de vil nå fram i opinionen med sitt syn.

Kommunene sparer lønn om lærere streiker. Det er en del kommunaldirektører som er glad for det, men de passer på å ikke si det høyt.  Når Utdanningsforbundet ikke rammer arbeidsgiver i nevneverdig grad ved å streike, kan en streik bli langvarig.

En lærerstreik rammer elever og foresatte. Hvis Utdanningsforbundet ser seg tjent med å opptre utspekulert, skal de sørge for å ramme hele elevkull i enkelte kommuner over lang tid. Etter hvert vil en slik streik bli politiske belastende. Men så lenge liv og helse ikke blir truet, har ikke regjeringen noe grunnlag for å gripe inn.

De suverene vinnerne i årets lønnsoppgjør er bøndene. Regjeringen har vist at de kan om de vil.

Regjeringen burde grepet inn og gitt sykepleierne høyere lønn fordi konsekvensene av å mangle sykepleiere begynner å bli alvorlig flere steder. Da må samfunnet bruke lønn som virkemiddel for å sikre rekrutteringen til yrket.