Stortinget vil ha økt lønn
Man skal ikke gre alle med samme kam. Det er nok slik flertallet på Stortinget tenker når de har samlet seg om å gi seg selv lønnsøkning i år. Et overveldende flertall av storingsrepresentantene grafser ikke til seg mer enn de er sikre på at de har rett til. De roter ikke med reiseregninger, glemmer å rapportere og lar være å sette seg inn i regelverket. De snyter ikke på skatten og later ikke som om de bor steder de knapt nok oppholder seg.
Når støvet har lagt seg, kan det viser det seg at det bare er en håndfull representanter som har beveget seg i gråsonen eller gått over streken.
«Det er urettferdig at vi som gjør alt vi får beskjed om skal straffes med å ikke få økt lønn». Stortingsrepresentantene sier det ikke slik. Men det er slik flertallet tenker.
SV og Rødt ville kutte i lønnen. Ap ville fryse den et år. De andre partiene bestemte seg onsdag for at de vil øke lønnen, men vente til lønnsoppgjøret er klart før de bestemmer seg. De vil være sikre på at de ikke får en større lønnsøkning enn folk flest. Det er lurt.
Ingen skal kunne hevde at Stortinget bevilger seg større lønnsøkning enn andre. Det spørs. Det avhenger av om Stortinget velger å gi seg selv samme prosentvise lønnsøkning som blir resultatet i årets forhandlinger eller om de bevilger seg det samme kronetillegget som gjennomsnittsnordmannen får.
Å la stortingspresidenten få samme lønn som statsministeren fordi han er nummer to etter kongen, er uttrykk for en konstitusjonell tenkning som det lukter mugg av.
Får den som tjener 600 000 kroner et lønnstillegg på tre prosent blir det 18 000 kroner. For en stortingsrepresentant blir en lønnsøkning på tre prosent nærmere 30 000 kroner. Da kan SV og Rødt kjøre videre på at Stortinget gir seg selv et større tillegg enn folk flest.
Det siste stortingsrepresentantene kan komme til å foreta seg før de tar sommerferie, er å gi seg selv økt lønn. Vi får vente å se hva det blir til.
Christian Tybring-Gjedde (Frp) holdt et varmt innlegg for økt lønn i Stortinget onsdag. Han viste blant annet til at alle i LOs ledelse tjener mer enn én million kroner og hevdet at president Gharahkhani «har selv økt lønnen sin med 750 000 kroner». Det siste fikk han refs for. Visepresident Svein Harberg (H) pekte på at Gharahkhani har fått en ny stilling der lønnen på forhånd var fastsatt.
Dette skulle Tybring-Gjedde fulgt opp. Ved å jekke opp lønnen til presidentskapet kraftig og betale komitéledere betydelig mer enn andre representanter, har Stortinget beredt grunnen for en tenkning om lønn som fører til at lederlønningene i offentlig sektor har økt kraftig de siste tiårene.
Stortinget burde gått i front for å tenke likhet når det gjelder egen avlønning. De kunne ha droppet ekstra betaling for komitéledere og presidentskapet. Det er kun formalisme og folkevalgt hybris som ligger til grunn for at stortingspresidenten tjener 750 000 mer enn de andre representantene.
Det kan ikke godtgjøres at presidentskapet jobber mer enn stortingsrepresentantene. Det er heller ikke gitt at komitélederen gjør det. Og de som sitter i presidentskapet eller leder en komité, har ikke et betydelig større ansvar enn stortingsrepresentanter flest.
I næringslivet er en villig til å bla opp for å få tak i de beste. En trenger ikke bruke lønn for å få folk til å påta seg et verv som leder for en komité eller få plass i presidentskapet. Her er det kø for å få viktige verv.
Det er større grunn til at Stortinget ser på systemet med tilleggsbetaling framfor å diskuter om de skal få 20 eller 30 000 kroner i lønnsøkning.
Å la stortingspresidenten få samme lønn som statsministeren fordi han er nummer to etter kongen, er uttrykk for en konstitusjonell tenkning som det lukter mugg av.
Det mest påfallende i denne saken er at Sp valgte å krype i hi. Framfor å støtte Ap, gikk de i kompaniskap med de borgerlige og sikret stortingsrepresentantene lønnsøkning. Ingen har talt sterkere og tydeligere om å bremse lederlønnsutviklingen i offentlig sektor enn Trygve Slagsvold Vedum.
Vedum sa så seint som 19. oktober i fjor at han ville fryse lederlønningen i staten. «Regjeringen ville sette på bremsen med full kraft», sa han til Dagbladet/Børsen. Han sa ikke noe om at det skulle være et unntak for stortingsrepresentantene. Det er mulig det var ledere som tjener med enn 1,5 millioner kroner han hadde i tankene. Eller kanskje tanken er at det er nyansatte leder som skal få merke at det blir tatt fatt i lederlønningene.
I så fall får en ny kringkastingssjef som tjener betydelig mindre enn Thor Gjermund Eriksen og Jens Stoltenberg vil tjene betydelig mindre som sentralbanksjef enn Øystein Olsen. Det spørs, for det er kanskje Knut Brundland som ringer for å få i boks lønnen til sine gode venn.
