Støres bomskudd om muslimer og vold
Hvert år, når 22. juli-tragedien skal markeres, holder representanter fra AUF og Arbeiderpartiet taler med varianter av det samme innhold, forståelig nok.
I år så statsminister Jonas Gahr Støre en mulighet for å aktualisere budskapet ved å knytte 22. juli til skytingen under årets Pride-markering i Oslo.
I sin tale ba Støre moderate muslimer om å ta avstand fra ekstremisme, hat og holdninger som kan lede til vold.
Det er ingen ting i Støres tale som ikke er riktig. Han går ikke for langt i å legge skylden på noen eller provosere. Hans tale kan tolkes som rett og rimelig.
Men det er ganske vanlig at det blir reaksjoner på talene som holdes 22. juli, fordi enkelte grupper opplever at de tildeles skyld for ikke å ha gjort nok og for å ha et spesielt ansvar.
Frp har gjentatte ganger møtt uttalelser om at de har ansvar for politiske holdninger med å understreke at de fordømmer all hatretorikk, alle voldelige handlinger og at de tar avstand fra holdningene som ligger bak.
Denne gangen ga Støre oppfordringen til de muslimske miljøene, selv om vi ikke vet noe om hva som fikk Zaniar Matapour til å skyte uskyldige. Støre viser til at han høyst trolig er motivert av islamistisk terrorisme.
Matapour har ikke villet forklare seg, og psykiatrisk sakkyndige har ennå ikke konkludert med om han må regnes som strafferettslig tilregnelig. Vi vet at Matapour har fått diagnosen paranoid schizofreni og er medisinert for det.
Støre burde derfor vært tilbakeholden med å gjøre Matapour til en politisk motivert terrorist.
Anders Behring Breivik ville framstå som en politisk aktør. Han etterlot seg et dokument på flere hundre sider som begrunnelse for den terroren han gjennomførte.
Det var imidlertid delte meninger om Brevik var strafferettslig tilregnelig. Opinionen ønsket at han skulle være det. Daværende statsminister Jens Stoltenberg sa det vil være en fordel for alle som ble rammet av terrorangrepene 22. juli om Breivik blir dømt tilregnelig.
I samfunnet var det et sterkt behov for å ta et oppgjør med ekstremismen og de politiske holdningene Breivik sto for. Da måtte han være tilregnelig og ikke framstå som et psykiatrisk tilfelle uten bevissthet om hva han gjorde.
Når Støre velger å knytte sammen Breivik og Matapour og oppfordre muslimenes ledere til å ta et oppgjør med Matapours holdninger, hvilket de alt har gjort, må det være fordi han mener dette vil bli oppfattet positivt i de velgergruppene han vil nå.
Politikerne har for tiden ikke tid til å vente til alle fakta er på bordet. De må smi mens jernet er varmt. De mener det er på sin plass å be muslimske ledere ta avstand fra hets og fordømmelse av homofile.
Oppfordringen fra Støre er ikke blitt tatt godt imot i de muslimske miljøene. Styreleder Mohammad Usman Rana i Wasila, tankesmien for norske muslimer, kaller i Vår Land Støres uttalelser for «malplasserte».
Salam, organisasjonen for skeive muslimer, skriver på Facebook at de «deler statsministerens bekymringer», men at han «ansvarliggjør muslimer flest for voldshandlingene».
Styreleder i Salam, Omar Akhtar, sier til Vårt Land at koblingen til 22. juli-terroren framstår som et islamofobisk angrep på muslimer.
– Hat og hets mot skeive finnes i nær sagt alle religiøse miljøer og i majoriteten i befolkningen. Hat og hets mot skeive er et samfunnsproblem, ikke et muslimsk problem, sier Akhtar.
Støre får konkludere med at han ikke nådde fram med sin oppfordring til muslimske miljøer. Ap har heller ikke nådd fram med tilsvarende oppfordringer rettet mot høyresiden og Frp.
Vi kommer ikke videre med å tildele utvalgte miljøer oppgaven med å bekjempe hat og holdninger som kan lede til vold. Helsevesenet og politiet har selvsagt et spesielt ansvar, men først og fremst er det et kollektivt ansvar.
Vi har skapt og opprettholder et samfunn der noen faller utenfor. Utenforskapet er kilden for ekstremistiske holdninger som, i kombinasjon med psykiske problemer, kan lede til ekstrem voldsbruk som noen rettferdiggjør ved å vise til hjemmesnekrede, misforståtte og haltende politiske oppfatninger.
Hva kommer først – høna eller egget, politikken eller psyken? Vi holder en knapp på psyken inntil forskning kan si mer om hvilke betingelser som må være til stede for at politiske holdninger skal føre til at individer begår vold på eget initiativ og etter eget hode.