Støre ved Tajiks side

Hadde Jonas Gahr Støre tidligere gått ut med helhjertet støtte til Hadia Tajik, kunne hun kanskje beholdt posisjonen som statsråd. Det er han nok glad for at han ikke gjorde.

Verken Støre eller Hadia Tajik hadde forventet at LO- ledelsen, bestående av Peggy Hessen Følsvik, Mette Nord og Jørn Eggum- hadde gått ut i VG med beinhard kritikk av Tajik og forlangt at hun skulle legge alle kortene på bordet. Det skjedde bare timer før sentralstyret i Arbeiderpartiet, der de alle er medlemmer, skulle møtes.

Raymond Johansen reagerte, men gikk i lenger enn å antyde at den slags bør en ta i sentralstyret først.

Når Følsvik, Nord og Eggum valgte å opptre som om de aldri har lest Einar Gerhardsens bok «Tillitsmannen», var det for å vise medlemmene at de tok fatt i saken. Det er tydeligvis mange medlemmer i LO og Ap som har reagert på det Tajik foretok seg i 2006 og måten hun har håndtert avsløringen på.

Hadia Tajik kunne ikke levere på den bestillingen hun fikk fra LO-ledelsen. Hun hadde ikke flere kort hun kunne legge på bordet. Hun innså at det ikke var tilstrekkelig å innrømme at hun hadde gjort feil, håndtert saken dårlig og betale tilbake den skattefordelen hun hadde fått knyttet til pendlerboligen. Hun måtte ofre statsrådsposten.

Da Sylvi Listhaug i sin tid trakk seg som statsråd i Erna Solbergs regjering, var det ikke et fnugg av selvkritikk å spore. Hun trakk seg med påstanden om at Stortinget oppførte seg som en barnehage.

Det var fare for at hun ville bli møtt med mistillit i Stortinget. Hun ønsket ikke å presse Erna Solberg inn i en situasjon der hun ble tvunget til å stille et kabinettspørsmål som kunne ha ført til at regjeringen måtte gå av.

Sylvi Listhaug ble hentet inn i regjeringen igjen fordi Frp ønsket det. Erna Solberg hadde ingen gode grunner til å motsette seg det.

Hadia Tajik trekker seg som arbeids- og inkluderingsminister, men hun fortsetter som nestleder. Hun understreker at hun er sterkt motivert for å arbeide i Stortinget. For en mindretallsregjering har det sine fordele å ha partiets nestleder i en sentral posisjon i Stortinget. Derfor kan hun bli partiets parlamementariske leder.

Tajiks avgang svekker regjeringen. Ender det med at Tajik presses til å trekk seg som nestleder, vil også Støre miste autoritet som partileder.

Tajik trekker seg fordi hun mener hennes penderboligsak står i veien for det arbeidet hun skal gjøre i regjeringen. Hun sier rett ut at hun ikke opplever å ha den tilliten hun trenger i jobben som statsråd. Hun legger seg ikke flat. Hun avviser at hun har gjort noe ulovlig, moralsk kritikkverdig eller at hun har snakket usant. Feilene hun beklager koker ned til at hun ikke informerte arbeidsgiver om at hun ikke benyttet seg av en husleieavtale som ga henne rett til pendlerbolig. Istedenfor fortsatte hun å bo hos foreldrene sine og dekke kostnader.

Tajik ordlegger seg på en måte som gir inntrykk av at hun fortsatt har politiske ambisjoner. Det betyr at hun kan komme tilbake til en annen post i regjeringen, om Jonas Gahr Støre ønsker det. Støre kan tillate seg å se det an.

Hadia Tajik har vært et av regjeringens sterkeste kort. Hun har på kort tid levert de endringer på arbeidslivets område som LO har ivret for. Jonas Gahr Støre sier han har tillit til henne som nestleder. Partisekretær Kjersti Stenseng sier til NRK Politisk Kvarter at hun forstår at Tajik trekker seg som statsråd, men at det ikke er noe til hinder for at hun fortsetter som nestleder. Hun er valgt av landsmøtet og det er valgkomiteen som i neste omgang må ta stilling til om hun skal velges på nytt som nestleder.

Støre og Stenseng har rett. Å bli valgt til nestleder kan sammenliknes med å bli valgt som stortingsrepresentant. Det vervet kan eller skal en ikke tre ut av før perioden er omme.

Når Støre har vært så tydelig på at Tajik skal fortsette som nestleder, skulle en tro partiet ville innrette seg etter dette og utsette en eventuell kamp om nestledervervet til landsmøtet i 2023. Men nei. En maktkamp som vil bli ødeleggende for partiet, er i gang.

May Britt Lagesen som representerer Ap fra Nord-Trøndelag, sier til Trønder-Avisa at Hajik også bør trekke seg som nestleder. Helseminister Ingvild Kjerkol vil ikke si om hun har personlig tillit til Tajik, men legger til at hun har tillit til Støres vurderinger.

Ved å innføre begrepet «personlig tillit» produserer Kjerkol uklarhet på høyt nivå. Når tema er tillit til Tajik, snakker hun om tillit til Støre.

Tore O. Sandvik er fylkesordfører i Trøndelag vil ikke si om han har tillit til Tajik som nestleder. Ordfører Erik Skjervagen i Fyresdal kommune og ordfører Per Lerøy i Austrheim kommune sier til VG at Tajik bør går av også som nestleder.

 Peggy Hessen Følsvik vil ikke svare på om har tillit til Tajik som nestleder.

– Jeg forholder meg til at hun sitter som nestleder til partiet bestemmer noe annet, sier Følsvik til FriFagbevegelse.

En kunne forventet at Følsvik hadde støttet Støre og Stenseng, men hun velger å se hvor vinden blåser. Ved ikke å støtte Støre, bidrar hun til å legitimere en kamp om nestledervervet nå.

Ap har nok å stri med om ikke de ikke også skal vikle seg inn i en strid om Tajik som nestleder. Jonas Gahr Støre bør gjøre det han kan for å sette en stopper for forsøkene på å presse Tajik ut av nestledervervet og dermed politikken. Kapasiteter som Tajik vokser ikke på trær i Ap.

Etter at Trond Giske hadde beklaget sin oppførsel mot flere kvinner i partiet og lovet at det ikke skulle skje igjen, sa Støre det han nå sier om Tajik, at han var valgt til nestleder av landsmøtet og kunne fortsette. Den som ikke ville godta dette, var den andre nestlederen, Hadia Tajik.

Tajiks avgang svekker regjeringen. Ender det med at Tajik presses til å trekk seg som nestleder, vil også Støre miste autoritet som partileder.