Støre setter ned foten om strømpriser

­– Et Norge som tjener store penger på sin gasseksport, men som sier at nå lukker vi døren på andre måter, det Norge vil ikke jeg være statsminister i, sier Jonas Gahr Støre til VG.

Det er spesielt at en statsminister ordlegger seg på denne måten. Det han indirekte sier, er at vi i debatten om strømpriser er i ferd med å passere en grense han ikke vil akseptere. Han vil sette stillingen sin inn på at Norge ikke skal stoppe krafteksporten via utenlandskablene i håp om at det vil føre til lavere priser på strøm. Han vil beholde dagens markedssystem, men sørge for at fyllingsgraden i magasinene er høy nok til å sikre forsyningen.

Støre argumenterer for at Norge har en etisk forpliktelse til å bidra med energi til land i Europa som rammes langt sterkere enn Norge. Det betyr at vi skal eksportere så mye gass som mulig, men også en del strøm.

Kommentatorflokken i VG ga Jonas Gahr Støre 6 på terningen etter partilederdebatten på Arendalsuka torsdag. Også andre aviser ga ham god attest. Han var tydelig og på offensiven. Han talte som en statsminister som vil ha styringen i den krisen vi er inne i.

Sinne er gjerne baksiden av et sterkt engasjement. VG syntes han virket sint. Det er greit – og forståelig. Det er mye håpløs retorikk som bæres til i den politiske debatten for tiden.

Støre satte på plass Rødt, Frp og KrF som vil ha fastpris på strøm. Han er overbevist om at det vil gjøre situasjonen verre.

Støre avviser at prisen på strøm skal fastsettes av staten, slik Rødt blant annet går inn for. Det vil ikke fungere og sikrer oss ikke den kraften vi trenger, mener Støre.

Når Bjørnar Moxnes repliserer med at det fungerte under Gerhardsen, kunne Støre slått tilbake med at det er useriøst å sammenlikne med situasjonen for over 50 år siden.

Fristelsen til å gi Sylvi Listhaug ei skrape for en retorikk som går over alle grenser, kjenner han nok på. Men han holder seg på matta. Han holder seg til saken og går ikke på personen.

Støre har skjerpet tonen. Det må SV, Sp og opposisjonen i hans eget parti merke seg.

SV kan ikke forvente å oppnå nevneverdig med å presse regjeringen når det gjelder strømstøtte og krafteksport. De må heller satse på å få gjennomslag for sine prioriteringer i statsbudsjettet.

Sp må godta at dagens markedsbaserte system for å fastsette strømstøtten skal ligge fast og at eksport av strøm ikke skal begrenses av et ønske om lavere pris, men kun ut fra forsyningssikkerhet. Kan de ikke godta det, må de gå ut av regjeringen.

Trond Giske, og andre i Ap som ikke er fornøyd med regjeringens strømstøtte og energipolitikk, må merke seg at Støre ikke har mye å gå på. Det er ikke sikkert det hjelper. Ap kan være på vei inn i en bitter strid.

Støre opererer ut fra at han har den autoritet han trenger for å få tilstrekkelig oppslutning om eget syn i eget parti når det gjelder strømstøtte og energipolitikk.

Når Støre går på banen med et sterkere engasjement og vilje til å sette ned foten, kan det være det bidrar til økt oppslutning på meningsmålingene.

Ap ligger under 20 prosents oppslutning på tre målinger. Fortsetter Ap å falle, kan det oppstå en intern debatt i Ap om Støre og regjeringens politiske kurs.

Støre sitter trygt. Flertallet på Stortinget vil ha ham som statsminister. Det finnes ingen alternativer. Støre har ikke noe annet alternativ enn å klatre opp på barrikadene, klar til å bekjempe opposisjonen på Stortinget på den ene siden og opposisjonen i eget parti på den andre.