Støre god - Fredriksen dristig

Nyttårsdag holdt Jonas Gahr Støre en tale som viser at han behersker talekunsten bedre enn de fleste. Innholdet var godt og fremføringen førsteklasses. Bedre «tale-TV» kan neppe lages.

Støre markerte seg som en samlende statsminister og ga inntrykk av at han visste hvor han vil lede landet. Men talen hadde lite konkret politisk innhold. Erna Solberg kunne sagt omtrent det samme.

Koronapandemien preger oss fortsatt, og vi vet ikke hvordan det vil utvikle seg framover. I denne situasjonen er det forståelig at Støre første gang han fremtrer som taler for hele nasjonen la vekt på å opptre samlende og tillitsskapende ut over politikkens partigrenser.

I Danmark valgte statsminister Metter Fredriksen å bryte ut av den samlende statsministerrollen selv om de også her står i koronaproblemer til langt opp over knærne. Hun serverte en tale preget av politisk nytekning som det vil være delte meninger om.

Det har skjedd før at en statsminister har benyttet nyttårstalen til å løfte fram en reform som var på trappene. Mette Fredriksen lanserte like godt tre reformer når hun først var i gang. Stikkord er grønne flygninger, avskaffelse av byråkratiet og eldrereform.

Hun vil det skal bli mulig å fly grønt innenriks innen 2025 og at alle innenriksflyginger innen 2030 skal kunne være grønne.

- Lykkes vi med det, vil det være et grønt gjennombrudd, ikke bare for Danmark, men for hele verden, sier Frederiksen.

Planen er å produsere grønt brensel. To store energianlegg planlegges i Nordsjøen og Østersjøen. Danmark har gode forutsetninger for å produsere grønt brensel basert på en stor vindkraftproduksjon og grønn strøm kombinert med et velfungerende gassystem.

På klimaområdet kan Fredriksen regne med bred politisk støtte. Det er mer åpent hva som blir resultatet av selvkritikken på byråkratiområdet.

Hun innrømmer at hun er den sjette statsministeren som ikke har funnet en løsning på det økende byråkratiet i velferdsstaten. Derfor tar hun til orde for å avskaffe en god del av reguleringene og lovgivning innen eldreomsorgen  

Veien videre en sannsynligvis mindre statlig styring med omfattende rapportering, mindre øremerking av midler, færre bemanningsnormer og større frihet til kommunene til å prioritere.

Hun vil ha en helt ny kort og presis eldrelov bygget på klare verdier som verdighet, valgfrihet og selvbestemmelse. Det skal være få dokumentasjonskrav. Et nedskalert NAV med andre ord, for å bruke norsk terminologi.

Hun vil også at landets kommuner skal kunne be om å bli unntatt fra statlige regler på en rekke velferdsområder.

– Da kan dere lokalt skape den grunnskolen, den eldrepleien og den barnehagen dere ønsker, sier hun.

En så pass radikal desentralisering er fremmed for Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet. Det er også godt i overkant av hva slags kommunalt selvstyre de ser for seg i Senterpartiet.

Det skal politisk mot til å gjennomføre den maksimalutgaven av en tillitreform Fredriksen ser for seg. For hun bryter med den likhetstanken som har vært en bærebjelke i velferdssamfunnet. Alle skal ha like rettigheter uansett hvor de bor i landet.

Om det går som Metter Fredriksen vil, blir det opp til kommunene å prioritere om de vil bruke mer ressurser på barnehage, eldreomsorg eller skole. Skal dette fungere, må staten definere minimumsrettigheter og kommunene tilby mer enn det de er forpliktet på.

Fredriksen innser at det ikke nytter å pøse på med flere regler, økte rettigheter og flere ansatte som skal dokumentere og passe på at alt følges opp. Hun skal ha honnør for at hun tar til orde for mer drastiske tiltak for å få bygget ned byråkratiet.

Fredriksen vi ha en planmessig endring. Det har Danmark økonomisk styrke til. I andre EU-land bygges i praksis velferdsordninger ned fordi de ikke lenger lar seg finansiere.

Å beholde velferdsordninger er avgjørende for et samfunn preget av rimelig stor grad av likhet og der tilliten til myndighetene ikke svekkes. Mette Fredriksens modige angrep på byråkratiet for å sikre velferdssamfunnet bør Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum ta som en utfordring.

Klassekampen skriver i dag at flere kommuner kutter i helse og omsorg. Ap og Sp sier de skal gjennomgå kommunenes finansiering og lover økte bevilgninger. 

Ap og Sp går ikke radikalt nok til verks om dette kun gjøres til en sak om økte bevilgninger. Det vil i alle fall Jonas Gahr Støre få høre om han tar en telefon til Mette Fredriksen.  Det er systemet som bør endres. Veien videre en sannsynligvis mindre statlig styring med omfattende rapportering, mindre øremerking av midler, færre bemanningsnormer og større frihet til kommunene til å prioritere.