Stoltenbergs halvveis-løsning med Erdogan

Nato-general Jens Stoltenberg klarte å turnere Donald Trump på et vis. Det ble ille nok med ham som president i USA. Det kunne blitt verre om ikke Stoltenberg hadde holdt tett dialog med ham og smuglet fornuft inn i tankegangen hans. 

Da Emmanuel Macron i et intervju med The Economist sa at Nato var «hjernedød» dro Stoltenberg til Paris for å roe Macron ned og få han inn på et mer konstruktivt spor. Det gikk også bra.

Svenneprøven for å roe ned statsledere med et stort ego, ble Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. Under Nato-toppmøtet tidligere i uken så det ut til at han klarte også å få grep om Erdogan med sine diplomatiske fangarmer. 

Erdogan fikk stå fram på den internasjonale arena som en samarbeidets statsmann som fremmet legitime krav. Han hevet sitt veto mot Nato-søknadene fra Finland og Sverige i bytte mot en rekke politiske innrømmelser fra de to landenes regjeringer. 

I avtalen Sverige og Finland har inngått med Tyrkia, lover de to nordiske landene at de ikke skal gi støtte til det kurdiske partiet PYD og partiets væpnede fløy YPG, som var en viktig alliert for USA og Vesten i kampen mot IS i Syria.

Finland og Sverige lover samtidig at de ikke skal gi støtte til det som i Tyrkia kalles FETÖ. Dette er navnet tyrkiske myndigheter har gitt den såkalte gülenbevegelsen. De godkjenner også å inngå utleveringsavtaler med Tyrkia, og lover å ikke ha noen våpenembargo mot dem. 

Etter Nato-møtet er avsluttet viser Erdogan til avtalen om utlevering og sier han vil be om at 73 terrorister blir utlevert. Hvis ikke det skje, er det tvilsomt om parlamentet vil godkjenne at Sverige og Finland får bli medlemmer, sier han.

Det er en snedig taktikk og et avansert maktspill han her legger opp til. Han framstår som en løsningsorientert statsleder på Nato-møtet. Nå vil han ha det til at det ikke er han, men parlamentet som kan sette en stopper for søknadene om medlemskap.

Sverige tolker ikke avtalen slik at de har forpliktet seg til å utlevere personer de har gitt asyl. En ting er å formulere prinsipper i en avtale som er styrende for det som skal skje framover. Noe annet er det å gi en avtale tilbakevirkende kraft og la det få konsekvenser for mennesker som har fått asyl.

Sverige kommer aldri til å bøye seg i støver for Erdogan og utlevere kurdere som har fått asyl. Sveriges statsminister, Magdalena Andersson (S) sier regjeringen arbeider på grunnlag av svensk lov og internasjonale konvensjoner. Det er en forsiktig måte å avvise Erdogans krav på.

Rødts leder, Bjørnar Moxnes, står ikke tilbake for Erdogan når det gjelder politiske spill om Sverige og Finlands Nato- søknad. Han sier regjeringen må tilby en trygg havn til kurderer som risikerer å bli utlevert til Tyrkia fra Finland og Sverige.

Fungerende SV-leder, Kirsti Bergstø, er usikkker på hvilken fot hun skal stå på i denne saken. Hun sier hun ikke kjenner avtalen som er inngått, godt nok og understreker at hun forventer at Sverige holder fast på sin egen forståelse av hva terrorisme er og de vedtak knyttet til enkeltindivider som er fattet

Den norske regjeringen vil ikke finne på å blande deg inn i Sveriges håndteringa av sine folkerettslige forpliktelser. 

Erdogan kommer til å kjøre på at Sverige og Finland ikke vil følge opp det som er avtalt. Han vil hevde at det ikke er noe poeng å ville inngå en utleveringsavtale med et land som ikke vil utlevere en eneste terrorist.

– Det var hardt arbeid over lang tid som gjorde det mulig å få til en løsning, sa Stoltenberg da det ble kjent at det var oppnådd enighet mellom Tyrkia, Sverige og Finland.

Det er i alle fall en løsning på papiret. Toget som skal føre Finland og Sverige inn i Nato, har forlatt stasjonen. Det blir mange stoppesteder underveis. Det kan bli en lang reise før de kommer fram.

I mellomtiden kan Finland og Sverige ta det rolig. Vladimir Putin har mer en nok med Ukraina. Han ofrer knapt en kalori på de nordiske landene som kan regne seg som Nato-medlemmer for alle praktiske formål. 

Ifølge den erfarne forskeren ved Norsk Utenrikspolitiske Institutt, Sverre Lodgaard, er det omtrent utenkelig at Russland vil prøve på å invadere et Nato-land. Det står for dårlig til med den russiske hæren, sier han til NTB.