Sp som bremsekloss for havvind

­Fram til sommeren 2021 holdt Sp seg med et selvbilde som et styringsparti. De fikk meningsmålinger der de lå likt med Ap, og Trygve Slagsvold Vedum ble til og med lansert som statsministerkandidat. Sp ville styre landet i en ny retning, mindre sentralisering og større vekt på det vanlige folk er opptatt av, hva nå det er.

Sp gikk fra å være et interesseparti for bøndene og distriktene til å bli et folkeparti som ville legge hendene tungt på rattet for styringen av samfunnet i de store, avgjørende spørsmålene. Så lenge det varte.

Sp har en stor flokk representanter på Stortinget, er med i regjeringen og bekler flere tunge statsrådsposter. Men med makten følger det kun tap av velgere for Sp.

I mediene og i det politiske miljø betraktes ikke lenger Sp som styringsparti. De er i ferd med å ende opp som et haleheng til Ap.

For partileder Trygve Slagsvold Vedum er det en krevende øvelse å justere selvbildet etter realitetene. Det betyr å prioritere hvilke saker han vil vinne og hvilke tap han vil godta.

Vet ikke hva som skjer på kammerset når Vedum og Jonas Gahr Støre setter seg ned for å løse problemene de får i fanget. Det Støre sannsynligvis sier til Vedum, er at han må prioritere. Han kan ikke få både i pose og sekk.

Vedum bør velge et godt landbruksoppgjør og gi bøndene det som skal til for at de skal bli fornøyde. Gir han for mye, blir det Vedum som finansminister som sitter igjen med problemet.

Vedum vil sikkert gi bøndene noen milliarder mer enn det Ap mener de bør få. Men her handler det om å gi et hardt presset Sp en seier de sårt kan trenge.

Mens jordbruksforhanndelingene foregår, skal de i Stortinget forhandle om regjeringens energimelding. Her inviterer regjeringen til et bredt forlik, ikke minst når det gjelder utbygging av havvind. Både SV og Høyre har tatt til orde for en sterkere satsing og et raskere tempo enn det regjeringen legger opp til.

Regjeringen har gitt klarsignal for første trinn i utbyggingen av havvind uten av det legges opp til kabler til utlandet. Det er en seier for Sp. Men det ligger i kortene at Ap vil at det skal knyttes kabler til utlandet i den videre utbyggingen av havvind.

Her må Sp vike. Med Høyre og Ap vil det etter all sannsynlighet være et flertall i Stortinget for en storstilet utbygging med kabler til utlandet. Det er flere grunner til det. Men utenlandskabler vil private investorer komme på banen. Alternativet er at utbyggingen må finansieres av staten i en tid der det er skapt stor usikkerhet om Oljefondets avkastning, verdensøkonomien er på vei nedover og regjeringen må kutte i budsjettene på flere områder.

Da de rødgrønne i sin tid ville ha fart på utbyggingen av barnehager, inviterte de private aktører til å bidra. Det hadde gått langt saktere om all utbygging skulle skje i kommunenes regi. Det er noe av det samme vi står overfor når det gjelder havvind. Høyt tempo og stor kapasitet er avhengig av at private investorer kommer på banen.

Den viktigste grunnen til at vi må bygge kabler til utlandet, er at havvind om noen år skal bli en meget lønnsom næring for Norge. Når gass og olje bygges ned, kan vi hente inn nye milliarder ved å eksportere havvind.

Nåværende strømpriser bør ikke hindre utbyggingen av Norge som en betydelig havvindprodusent. At folk klager på høye strømpriser i dag, bør ikke stenge for at det åpnes kabler til utlandet om syv til 10 år. Hvis vi vil beholde mer av den kraften vi produserer selv, kan det gjøres på andre måter enn å droppe kabler til utlandet.

Ingen land har bedre forutsetninger enn Norge for å skaffe seg grønn kraft. Vi kan legge opp til en stor-satsing på solenergi, bygge ut flere vindparker, ruste opp eksisterende kraftverk og foreta en forsiktig utbygging av noen nye vassdrag.

Argumentet om at vi ikke kan bygge flere utenlandskabler fordi vi trenger alle energi vi produsere selv, holder ikke. Energisituasjonen i Europa gjør også at fjorårets populistiske argumentasjon knyttet til de høye strømprisene har mistet en god del av sin kraft. Dette bør Sp innse. De er ikke tjent med å operere som bremsekloss på energipolitikkens område.