Leder | Skippertak for å fylle ledige stillinger

­Det er mangel på kvalifisert arbeidskraft over alt. Nav anslår at det mangler arbeidskraft som tilsvarer mer enn 70.000 personer. Det er over 24.000 flere enn på samme tid i fjor.

27 prosent av virksomhetene opplyser at de har hatt problemer med å få tak i folk med riktig kompetanse i løpet av de siste tre månedene. Det er størst underskudd på sykepleiere, helsefagarbeidere og spesialsykepleiere, tømrere, snekkere, kokker, programvareutviklere, butikk- og salgsmedarbeidere, servitører, legespesialister og fagfolk innen bygg og anlegg.

Siden januar har antall ledige falt fra 74.000 til 54.000 personer, det laveste antallet ledige siden 2008. Når det blir knapphet på arbeidskraft, øker lønningene. Det gir igjen økte priser. Resultatet av en voksende lønns- og prisspiral blir at renten heves.

Bedrifter forsøker å hente arbeidskraft fra utlandet. Det hjelper på, men mye av den arbeidskraften vi trenger, lar seg ikke importere.

For reiselivet er situasjonen spesielt kritisk. Flere bedrifter frykter at de må stenge en periode i høysesongen fordi de ikke får fatt i folk som kan fylle sentrale stillinger. Resultatet kan bli at bedriften går konkurs.

Mye av den arbeidskraften vi trenger, lar seg ikke importere

I en artikkel i Dagens Næringsliv i dag minner forsker ved Frischsenteret, Simen Marcussen, om at Norge høsten 2020 måtte sette inn «nødlandslaget» i fotball, bestående av reservene, fordi strenge koronaregler hindret landslaget å dra til Wien for å spille kvalifiseringskamp.

Han tar til ordet for at vi bør sette inn «nødlandslaget» i arbeidslivet. Det er de som er på tiltak eller mottar trygd fra Nav. Det er titusener som er på arbeidsmarkedstiltak. Det er meningen de skal ut i jobb igjen. Det er også titusener på trygd som er gjerne vil jobbe. Flere av dem har nedsatt arbeidsevne. Noen av dem har gitt opp å få seg jobb og har blitt vant til å leve på trygd.

Noe av det mest lønnsomme myndighetene kan finne på, er å få folk på trygd ut i lønnet arbeid, på deltid eller heltid. Men det er ikke strake landeveien.

Sysselsettingsutvalget som leverte sin innstilling i 2021 (NOU 2021:2), tar de til orde for et nytt opplegg for å kombinere trygd og arbeid som gir den trygdede bedre incentiver og arbeidsgivere lavere kostnader.

Utvalget erkjenner at en arbeidsgiver ikke vil betale samme timelønn til en med nedsatt arbeidsevne eller manglende kompetanse som til en med full arbeidsevne og som tilfredsstiller alle kvalifikasjonskrav.

Med lønnstilskudd fra Nav, får arbeidsgivere tilgang på arbeidskraft og sparer lønn. Den trygdede som får jobb, kommer bedre ut ved å jobbe framfor å gå på trygd. Det blir vinn, vinn for arbeidsgiver, den enkelte arbeidstaker og samfunnet.

Regjeringen sier i Hurdalsplattformen at de skal skape nye arbeidsplasser og få flere i arbeid. Da bør de ta sjansen på en reform i tråd med det Sysselsettingsutvalget foreslår.

Noen frykter en slik reform kan ha utilsiktede virkninger. En må regne med at arbeidsgivere ikke er rede til å ansette arbeidstaker med nedsatt arbeidsevne i en fast, hel stilling. De vil ha mulighetene til å ansette midlertidig og gjøre erfaringer.

Vi vil få et arbeidsliv bestående av et A-lag og et B-lag om vi åpner for slike ordninger. Det lager kluss i tariffavtalene. Noen vil være bekymret for at vi lemper på kvalifikasjonskrav. Dette får vi leve med.

Det jobber mange uten godkjent pedagogisk utdanning i skoler og barnehager, både på deltid og heltid. Ideelt er det ikke, men det fungerer. Det kreves ikke mye utdanning for å jobbe som servitør. Kan flere som ikke er utdannet som kokk lage mat, ikke de mest avanserte rettene selvsagt?

Vi kan ikke slippe til hvem som helst i helsevesenet. Men vi kan i økende grad samle arbeidsoppgaver som ikke må utføres av en sykepleier og overlate de til ufaglærte.

Mangel på arbeidskraft er den største utfordringen regjeringen står overfor. Regjeringen bør komme opp med tiltak som får folk ut av trygd og inn i arbeid. Da må vi akseptere mer deltid og flere midlertidige stillinger.