Sjåførene -landets pariakaste

­Det er et skrikende behov for arbeidskraft i flere bransjer landet lover. Og det er kø for å få godkjent arbeidsinnvandrere fra EØS-land. NHO ber med rette regjeringen få opp farten.

I Dagens Næringsliv sukker LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad, oppgitt over at næringslivet har gjort seg avhengig av utenlands arbeidskraft og påstår det skyldes at lønns- og arbeidsvilkår har forfalt de siste årene. Han mener næringslivet har motarbeidet allmenngjøring, innstramninger i bemanningsbransjen, adgang til midlertidig ansettelser og at lønningene har hengt etter. Derfor er det mangel på arbeidskraft i bedriftene.

Bjørnstad er tydeligvis opptatt av å markedsføre LOs fortelling om hva som er galt i norsk arbeidsliv. Det er definitivt ikke midlertidige ansettelser. For tiden støvsuger bedrifter markedet og tilbyr fast ansettelse om det er det som skal til.

Det står ikke en flokk ledige som venter på at fast ansettelse og høyere lønn. Bildet er todelt: Det er ikke mulig å få tak i norske arbeidstakere og det er menge jobber norske arbeidstakere ikke er interessert i.

Derfor må bedrifter forsøke å få tak i arbeidskraft fra utlandet. Hvis ikke må en del av dem bygge ned eller avvikle.

Regjeringen har bebudet strengere regler eller forbud mot midlertidighet og innleie. De bommer på det som er for tiden er problemet i næringslivet. Det er i offentlig sektor- på universiteter og høgskoler, på sykehus og helseinstitusjoner, i Folkehelseinstituttet og NRK- midlertidighet er et problem. Lykke til med å rydde opp. Da må bevilgningene økes.

Bedrifter lar seg ikke tvinge til faste ansettelser dersom de mener risikoen er for stor.

Klassekampen har denne uka avslørt sterkt kritikkverdige forhold i transportbransjen. Det mangler ikke på aktører med varebil som er registrert som selvstendig næringsdrivende. Noen har faste oppdragsgivere. Andre må konkurrere om oppdrag.

Bedrifter, og blant dem er Posten, har funnet ut at det er langt mer lønnsomt å ikke ha egne ansatte som kjører ut varer til kundene. De har opprettet Bring Courier& Express som inngår avtaler med underleverandører. De får Bring-logoen på varebilen de eier og har alt ansvaret for. Bring betaler per levering. Betalingen er for lav, for Bring- sjåførene sitter igjen med en lønn som ligger betydelig under det man tjener i lavtlønnsyrker.

Klassekampen har snakket med 32 sjåfører som forteller om lite forutsigbarhet, arbeidsdager opp mot 12 timer, yrkesskader og lønninger på fattigdomsgrensen. Økte priser på drivstoff og generell prisøkning gjør situasjonen enda verre.

Netthandelen øker. Det er konkurranse om å tilby levering til meget lave priser. Transportørene presses på pris. Det er for mange som er villige til å kjøre for alt for lav betaling, sier en av sjåførene.

Slik fungerer markedet. Vi ser en utvikling der en hel bransje utvikler seg til en pariakaste. Drosjenæringen var på vei ditt med frislippet av løyve og åpning for at nærmest «hvem som helst» kunne registrere egen bil for drosjekjøring. Regjeringen har strammet inn. Vi får se om det et tilstrekkelig til at det går an å hente inn en årslønn i det lavere skiftet på å kjøre drosje.

At staten via Posten bidrag til sosial dumping innen transportsektoren er overraskende. Dette bør LO gripe tak i selv om vi ikke her har med ansatte, men selvstendig næringsdrivende å gjøre.

Advokat Kjetil Edvardsen sier til Klassekampen at arbeidskontraktene Bring inngår neppe er lovlige. Han viser til den såkalte «Stendi/Aleris-saken» der 24 omsorgsarbeidere nådde fram med kravet om at de skulle betraktes som ansatte, ikke selvstendig næringsdrivende fordi de i realiteten jobbet full stilling for Aleris/Stendi.

Bring sikrer seg fast arbeidskraft, men unndrar seg forpliktelsen som følger med å være arbeidsgiver. De sparer også arbeidsgiveravgift.

Politikerne bør skjære igjennom og slå fast at det ikke skal være tillatt å opptre slik Bring gjør.

Transportbransjen må reguleres. Det kan ikke gjøres ved å kreve at alle selskaper skal ha ansatt egne sjåfører. Det er mulig å stille krav om at bedrifter skal ha ansatt for eksempel 50 prosent av sjåførene de bruker. Eller det kan lages en form for allmenngjøring av bransjen som i praksis vil bety en minimumsbetaling.

Vi er tjent med å ha jobber som folk kan leve av. Denne kampen bør LO føre, men de må forholde seg til virkeligheten på arbeidsmarkedet og i bedriftene.