Putins forskrudde, hellige krig

Når noe grovt krenkende eller forkastelig skjer, vil vi raskt ha en forklaring. Forklaringer bidrar vi til å opprettholde bildet av at vi forstår den verden vi lever i. Det vi ikke får en forklaringer på er tyngre å leve med.

Politikere og eksperter sliter med å forstå hva som driver Vladimir Putin og hva han kan oppnå med å innlede en brutal krig mot Ukraina.

Det gjør noe med mennesker å ha stor makt over lang tid – og det er kort vei til å opptre unormalt når en har skaffet seg tilnærmet diktatorisk makt. En diktator trenger ikke bry seg med motforestillinger slik øverste ledere i demokratiske land må.

Ledere har stor nytte av å bli møtt med motforestillinger. For to uker siden skrev vi i Dagens Perspektiv at ledere trenger perspektivbevegelighet. Det er ledere som evner å ta inn over seg omgivelsenes krav og se et saksområde fra ulike perspektiver som kan unngå å gjøre fatale feil.

Det er nok av ekspertene som mener Putin har gjort en fatal feil ved å gå til krig mot Ukraina. Feilen er at han ikke tar inn alternative oppfatninger og korrektiver. Slik blir det når en omgir seg med ja-mennesker og hiver på dør de som kommer med korrigerende synspunkter eller kritikk.

Verden fikk et innblikk i hva slags ledelse Putin driver da møtet i det russiske sikkerhetsrådet ble sendt på TV. Putin satt ved et skrivebord i en gedigen sal. Omtrent 10 meter fra ham satt rådgiverne i en hestesko på enkle stoler. Så gikk han runden der hver enkelt skulle uttale seg om Dumaens oppfordring om å anerkjenne de ukrainske utbryterrepublikkene. Det var det selvsagt full enighet om.

Putin valgte imidlertid å ydmyke sin egen spion- og sikkerhetssjef, Sergej Nyrysjkin, for åpent kamera. Putin metode er å skape frykt hos rådgiverne for at de ikke skal ordlegge seg slik han ønsker.

Den seansen Putin inviterte verden til å overvære, minnet om møtet Donald Trump holdt med sine ministere der den ene etter den andre uttalte seg i rosende ordelag om Trump. Her fikk vi se narsissisten Trump i aksjon.

Vi har et bilde av Putin som en kald og rasjonell beslutningstaker. Noen mener han nå opptrer mer emosjonelt. NUPI-forsker Jakub M. Godzimirski sier til VG at Putin preges av hevnlyst og sinne. På sosiale medier kan vi lese at det har klikket for Putin, at han er utilregnelig og ikke opptrer normalt.

Det er neppe i Putins psyke vi finner forklaringen på hvorfor Russland angriper Ukraina. Invasjonen er ingen gal manns verk. Den er heller ikke en impulshandling.

Alt tyder på at dette har vært planlagt i alle fall et års tid. To hendelser kan være avgjørende. Etter at Joe Biden ble president i USA, har Ukrainas president Vladimir Zelenskij  snakket stadig høyere om at tiden er inne for at Ukraina får bli med i NATO og EU.

USA har også det siste året lagt et stadig sterkere press på Tyskland for at gassrørledningen North Stream 2 ikke skal tas i bruk. USA har advart på det sterkeste mot at Europa gjør seg avhengig av energi fra Russland.

Putin oppfatter det slik at Europa vil «overta» Ukraina og stenge dørene til Russland. Han nekter å sitte med hendene i fanget å se på det som skjer.

Det hadde vært langt enklere for Russland å legge Ukraina under seg i 2014 da de nøyde seg med å annektere Krim og støtte de to utbryterrepublikkene i Øst- Ukraina.

Det er mulig Putin regnet med at dette var en tydelig nok tale til Ukraina og NATO om at Russland er rede til å bruke militær makt for å forhindre at Ukraina blir medlem av NATO.

For Putin er det like utålelig at Ukraina skal bli medlem av NATO som det ville vært for USA om Canada skulle åpne for russiske militærbaser.

Putin ser det som sin plikt å gripe inn. Han er klar over risikoen og at det kan ende med at han blir avsatt om han mislykkes.

I talen Putin holdt i forrige uke, markerte han seg som ideolog og begrunnet sin «hellige krig».  Ukraina og Russland er uløselig knyttet sammen. De verken kan eller skal skilles.

Putin er en farlig mann fordi han vil gå langt i å kjempe for den saken han tror på.

Det er for enkelt å hevde at Putin vil gjenreise det gamle Sovjetunionen. Det er å styrke og befeste den russiske arv han er opptatt av. Han har lykkes et godt stykke på vei med å få den russisk ortodokse kirke som alliansepartner.

Vladimir Putin er neppe i psykisk ubalanse, lider av sviktende dømmekraft eller drives på villspor av sterke følelser. Han vil bli sett på som en risikovillig redningsmann som fører en hellig krig for russiske verdier.

For noen år siden rakket Putin i harde ordelag ned på de vestlige landene. Han hevder Europa er ideologiske bankerott og et kontinent preget av dekadens og forfall. Han er ikke mindre kritisk til USA.

For Putin er ikke Vesten og vestlige verdiene noe å trakte etter. Han vil beskytte og styrke de russiske og hindre at Russlands tradisjonelle alliansepartnere går med i dragsuget når Europa går under.

Putin kan ses på som en brutal diktator som er rede til å ta i bruk alle midler for å ivareta sine interesser. Han ser også ut til å være fanget av en dystopisk forestilling om europeisk kultur.

En dystopi er en historie som skildrer en verden som menneskene har ødelagt. Putin vil at det russiske folk skal tro at han er den som kan redde dem for dystopisk ødeleggelse.

Putin opptrer som en diktator, men vil framstå som en redningsskikkelse som har rett til å ta brutale midler i bruk for å lykkes med sitt prosjekt.

Mennesker som er hellig overbevist om at de har rett, er ikke gale. De er ikke forstyrret eller i psykisk ubalanse, dumme eller ukloke. Men de er farlige fordi de lar seg styre av en overbevisning som ikke lar seg rasjonelt begrunne.

Putin er en farlig mann fordi han vil gå langt i å kjempe for den saken han tror på.