Politikere offer for eget slurv med uklare regler

­Rødt vil at alle de 28 stortingsrepresentanten som ikke har betalt skatt for tilgang til pendlerbolig, skal stå fram. Det er det ingen grunn til. Det skal gjelde samme regler for politikere som for andre. Forholdet mellom Skatteetaten og den enkelte skatteyter er en privatsak.

Etaten har taushetsplikt. Partiene får ikke vite hvilke av dere representanter som er ilagt tilleggsskatt. De trenger ikke la seg plages med å bli hengt ut som skattesnytere i sosiale medier når de mener de har handler i god tro og har støtte fra sin arbeidsgiver.

Tellef Mørland (Ap) har opplyst at han ikke er ilagt tilleggsskatt. Eva Kristin Hansen (Ap) som måtte trekke seg som stortingspresident fordi det ble påstått at hun misbrukte ordningen med pendlerbolig, må heller ikke betale tilleggsskatt. Det må heller ikke Hadia Tajik (Ap) som ble hengt ut som skattesnyter.

Tajiks utleie av bolig for 16 år siden har ikke Skatteetaten behandlet. For å være på den sikre siden har hun sagt hun vil betale skatt av disse leieinntektene.

Torgeir Knag Fylkesnes har (SV) fått krav om å innbetale tilleggsskatt. Det vil han selvsagt gjøre, sier han til NRK, men legger til:

-Dersom Skatteetatens oppfatning er riktig, har Stortinget gitt feil veiledning til sine representanter over mange år. Saken er ikke avsluttet, og dette er forhold mellom Skatteetaten, Stortinget og hver enkelt representant.

Fylkesnes har utnyttet reglene til egen fordel. Han har hatt støtte for sin tolkning fra administrasjonen i Stortinget. Det er en kjedelig sak for SV at de har en nestleder som hemningsløst utnytter skattereglene til egen fordel. I SVs verden er det kapitalistene som holder på slik, ikke egne nestledere.

Skatteetaten har varslet Stortinget om at de må betale ekstra arbeidsgiveravgift på 1.351.759 kroner for årene 2017 til 2020. Det skjer etter at Skatteetaten har gjennomført en kontrollsak mot Stortingets administrasjon som arbeidsgiver. Stortinget har frist til 15. august med å svare på varselet.

Stortingets direktør, Marianne Andreassen, vil ikke uten videre si seg enig med Skatteetatens tolkning av reglene. De har innhentet juridisk ekspertise som støtter den tolkning Stortingets administrasjon har lagt til grunn.

Dette er en delikat sak, ikke først og fremst for Marianne Andreassen, men for Stortingets presidentskap. Det er de som må ta stilling til om de skal godta Skatteetatens tolkning.

Hadde det vært en bedrift eller organisasjon som hadde fått servert Skatteetatens krav og tolkning, ville de neppe godtatt det når de har solid juridisk støtte for sin egen tolkning. Det er slike saker som gjerne ender i rettsapparatet.

Stortinget som arbeidsgiver skal forsvare representantenes interesser. Det tilsier at de tar saken til retten. Det kommer neppe til å skje. Det vil bidra til å svekke tilliten til Stortinget å ikke godta Skatteetatens tolkning av regelverket.

Det er Stortinget som vedtar landets lover og regler. Når de holder seg med uklare regler for egen praksis, må de finne seg i at de i ettertid blir tolket strengest mulig.

Skatteetaten befinner seg ikke i et opinionsmessig vakuum. De er nok opptatt av at ingen skal beskylde dem for ikke å behandle stortingsrepresentanter like strengt som andre.

Stortingsrepresentanter må innrette seg etter at de befinner seg i et klima der mediene og opinionen jakter på ethvert forsøk på å utnytte regler til egen fordel. De må trå varsomt, være forsiktige og pinlig nøyaktige i alle økonomiske forhold. Det nytter ikke å komme trekkende med at man handlet i god tro.

Det pøses på med mer detaljerte regler over alt i samfunnet. Det er politikerne som driver fram denne utviklingen. Flere av dem har tydeligvis vært for seine med å oppdage at de må opptre som prakteksemplarer i den regelkulturen de selv er en del av.