Politiet får ikke sysle med visjoner

­Hva ledelse er og hvordan det skal utøves er det stor enighet om- i teorien, i alle fall om en leser diverse dokumenter om hvordan det skal ledes i offentlig sektor. I praksis ledes det på høyst ulike måter, ganske enkelt fordi det er mennesker med ulik personlighet og syn på hva som fungerer i praksis.

Det som kjennetegner byråkratiet, er at man tilstreber sterkere standarder enn i næringslivet for hvordan det skal ledes. I næringslivet får ledere større handlingsrom for å lede slik de mener gir de beste resultatene. Her kan en derfor møte på særdeles gode eksempler på ledelse – og skrekkelig eksempler på hvordan det ikke skal ledes.

I det vi kan kalle ABC i ledelse, hører gjerne en visjon og noen grunnleggende verdier å styre etter. Rundt om i kommuner og organisasjoner er det brukt mye tid og ressurser på å utvikle visjoner og kjerneverdier. Prosessen kan være nyttig. Men når den først er avsluttet, synker oppmerksomheten om det en konkluderte med. Visjon og verdier betyr etter hvert lite i praksis med mindre man har ledere som stadig aktualiserer den vedtatt visjon og verdier.

Politidirektoratet (POD) vil ha en visjon for politiet. Det var Politiforum som omtalte saken først.  Stabsdirektør Ane Roald Mannsåker opplyste at de hadde diskutert det internt i POD en stund, og at det etter hvert ble «tydelig for oss at det var riktig å gå videre med ideen da flere stemmer fremmet samme idé i et møte mellom nasjonal ledergruppe, sentralt tillitsvalgte og hovedverneombudet i oktober i fjor».

Jørn Presterudstuen ved Innlandet politidistrikt skulle lede arbeidet. Han sier til Politiforum at «Visjonen skal ligge som en overbygning til den reviderte virksomhetsstrategien. Meningen er at de strategiske valgene vi skal ta, støtter opp om visjonen. Når alt kommer til alt er det avgjørende at vi bruker visjonen aktivt i alle strategiske prosesser for at vi skal nærme oss et ideal for hva vi vil at politiet skal være».

Dette er helt etter læreboka. Det er haug med offentlige virksomheter som har gjennomført slike prosjekter. I POD har de tenk som alle andre at en «visjon er kjekk å ha».

Etter at saken ble kjent, gikk det under en dag før justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl skjøt ned visjonsplanene. Hun begrunnet det med at vi «generelt må bruke mindre penger på konsulenter og svulstige profileringsprosjekter». Hun viste til politilovens paragraf 1 der det heter at «staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for».

Videre heter det at «polititjenesten utføres av politi- og lensmannsetaten. Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig».

– Politiets oppgave er fastsatt av Stortinget og bør være godt kjent fra før. Den viktigste oppgaven politiet har, er å sørge for at alle kjenner på trygghet, uansett hvor man bor, sier Mehl til Aftenposten og legger til:  Nå er det viktig at politiet gjør et arbeid med organisasjonsutvikling, kultur og ledelse for å rydde opp i det som måtte være av ukultur og fryktkultur i politiet, og fortsette arbeidet som allerede er satt i gang med å få trygge rutiner for varsling, skriver justisministeren til Aftenposten.

Det var nødvendig for Mehl å ta politidirektør Benedicte Bjørnlands planlagte visjonære forestilling av plakaten. Det går an å mene at Bjørnland burde ha innsett at dette prosjektet ville føre til kritikk og oppgitt hoderisting. Den byråkratiske kulturen i POD er ikke utstyrt med slike antenner. De tenker og handler i tråd med den rådende byråkratiske ledelsestenkningen.

Vi må anta at toppledelsen i politiet tror vi ville fått et bedre politi om de hadde fått utviklet en visjon. Eller kanskje tror de ikke det. Kanskje var det bare var et forslag som ble lansert som ingen synes det var grunn til å være imot. Visjoner er jo inn. Det må man jo ha, vil de fleste eksperter på ledelse mene.

Politiet klarer seg utmerket uten en blankpusset visjon. Når Mehl er så pass kontant i sin avvisning av visjonsarbeidet, kan det være et signal om at det er mer i POD hun ikke røske opp i.  Denne saken føyer seg inn i rekken av saker hvor Senterpartiets statsråder ikke er fornøyd med hvordan systemet fungerer.

Hvis Mehl lar seg inspirere av sin kollega Ola Borten Moe, kan politidirektør Benedicte Bjørnland få flere beskjeder hun ikke vil like å få.