Opprydning som gir færre jobber

Etter SAS-streiken har pilotene krevd at regjeringen kommer på banen og rydder opp i luftfarten. Det sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen at hun vil gjøre.

Dette blir det lite av. For det første er ikke SAS er norsk selskap. Staten har heller ikke eierandeler i SAS. Ikke i andre flyselskaper heller. Likevel varsler Mjøs Persen i en samtale med Aftenposten at regjeringen til høsten vil legge fram en strategi for luftfarten.

– Luftfarten er en presset bransje med mange ulike problemstillinger. Det er viktig at vi har en luftfartsstrategi for å bekjempe sosial dumping, sier hun.

Det kan da ikke være pilotens lønninger på oppimot én million kroner hun er bekymret for. Det må være generelle endringer i arbeidsmiljøloven hun håper vil få betydning for luftfarten.

Mjøs Persen vil at alle som flyr innenlands, skal følge norsk arbeidsmiljølov. Det er det ikke noe å si på. Men norske myndigheter kan ikke bestemme hvordan flyselskaper ,som flyr til og fra Norge, skal organisere seg og om de skal ha fast ansatte eller innleid personell.

Norske myndigheter kan ikke regulere internasjonal luftfart der både SAS, Norwegian, Flyr og Norse opererer.

Det Mjøs Pedersen er opptatt av, er å styrke arbeidstakerne rettigheter og forhindre at selskaper organiserer seg bort fra arbeidsgiveransvaret. Derfor vil regjeringen innføre en helt ny måte å se arbeidsgiveransvaret på.

Arbeidsgiveransvaret skal hektes på de som i realiteten bestemmer hvordan arbeidet skal utformes. Hvis et selskap organiserer seg som et konsern med datterselskaper, skal morselskapet på toppen ha arbeidsgiveransvaret.

De vil også følge opp forslaget fra Fougnerutvalget om at plikten til å tilby annet arbeid ved nedbemanning skal gjelde i hele konsernet. Det samme gjelder fortrinnsrett.

Norwegian valgte å organisere seg som et konsern og flytte ansatte over i et datterselskap. Konsernsjef Bjørn Kjos argumenterte for at dette var helt nødvendig for å kunne ekspandere internasjonalt. Pilotene bragte saken inn for retten – og tapte.

Den lovendringen regjeringen vil foreslå, vil gjøre en slik disposisjon som Norwegian foretok ulovlig.

Regjeringen bør ikke bruke luftfarten som referanseramme for det de vil foreta seg. Her tilsier konkurransesituasjonen at de ansatte må ned i lønn om de fortsatt vil beholde jobbene. Pilotene har brukt fryktelig lang tid på å innse det.

Pilotene tapte streiken. De må ned 5 prosent i lønn, jobbe redusert tid 9 måneder i året og 60 timer i uka i høysesongen og si fra seg streikeretten i fem og et halvt år. De fikk imidlertid beholde ansettelsesforholdet i morselskapet og viser til at det er en seier for den norske modellen.

SAS beholder imidlertid selskapene SAS Link og SAS Connect der de kan leie inn personell. Det vil aldri norsk lovgivning kunne forhindre.

Det er fint lite i norsk flybransje for regjeringen å rydde opp i. SAS og Norwegian har organisert seg slik de ønsker.

Hvis regjeringen vil hekte arbeidsgiveransvaret på konsernnivå, monterer de en gedigen bremsepedal på norsk arbeidsliv. Risikospredning er avgjørende for om selskaper våger å ekspandere. Noen ganger skjer det ved at det opprettes datterselskaper som får overført deler av virksomheten eller får oppgaven med nysatsing.

Når ansatte overføres til et datterselskap, skjer det vanligvis ved såkalt virksomhetsoverdragelse. Det betyr at ansatte føres over med den lønn og de rettigheter de har.

Hvordan lønnsutviklingen blir i det nye selskapet, vil tiden vise. Den kan bli dårligere eller bedre enn for de ansatte i morselskapet.

Mye vekst og innovasjon skjer ved at de opprettes datterselskaper der konsernet ikke hefter for annet enn den aksjekapitalen de går inn med. Slik bør det fortsatt være.

Dersom regjeringen vil låse fast arbeidsgiveransvaret til et konsern, vil den i praksis begrense bedrifters lyst og evne til innovasjon og risikospredning. Det blir det færre arbeidsplasser av.

Regjeringen står i fare for å bli for opptatt av å sikre stillingene til de som har en jobb. Den bør bli mer opptatt av hvordan det kan skapes nye arbeidsplasser.

Nye initiativ fra regjeringen for å forhindre sosial dumping ønskes velkommen. Budbilbransjen er for eksempel overmoden for regulering som vil gjøre det umulig for statens eget selskap, Postens Bring, å fraskrive seg arbeidsgiveransvaret for sjåførene de er fullstendig avhengige av. I dag går de på husmannskontrakter og er uten det sikkerhetsnettet som ansatte nyter godt av.

Bring bør ansette sjåfører som ønsker det, men det vil være mange som vil foretrekke å drive sitt eget selskap med Bring som fast oppdragsgiver. Det må selvsagt være lov.