Foto

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sier han er klar til å møte Stortinget. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Publisert: 17. august 2022 kl 10.01
Oppdatert: 17. august 2022 kl 10.38
Magne Lerø (født 1954) er en norsk redaktør og forfatter. Han er redaktør og eier av Dagens Perspektiv, Samtiden, bransjeavisen Dagligvarehandelen, Reiseliv1 og Convenience gjennom selskapene Medier og Ledelse AS og Dagens Perspektiv AS.

Opposisjonen vil drøfte egen strømforvirring i ekstra møte

Høyre vil banke igjennom strømstøtteordninger både for folk og bedrifter når stortinget samles til ekstraordinært møte om en måned, skriver NTB. Glem det. Dette er det regjeringen som holder i.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) tar Stortingets ekstraordinære møte med stor ro. Han har sagt at regjeringen seinest i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet vil legge fram et forslag om strømstøtte til bedrifter og andre sterkt trengende.

– Det er jo en fin anledning for meg til å redegjøre for det regjeringen allerede har gjort, både når det gjelder å styrke energiproduksjonen i tida framover og når det gjelder forsyningssikkerheten. Dette blir en god mulighet til å få fram regjeringens veldig aktive politikk på dette området, sier Aasland til NTB.

Han bør ikke late som han har kontroll over situasjonen, for det har han ikke. Det Aasland har rett i er at strømstøtte til bedrifter er en sak som hører hjemme i forbindelse med statsbudsjettet.

Høyre – og muligens flertallet på Stortinget- mener det er for lenge å vente til desember da statsbudsjettet vedtas. Det kan være. Da kan Stortinget samle seg om et vedtak i løpet av oktober og la ordningen gjelde fra 1. oktober.

Det vi minimum bør kunne kreve av våre fremste folkevalgte, er at de opptrer ansvarlig. Strømstøtte er innført som en kriseordning. Det ligger ikke inne i det budsjettet Stortinget vedtok i desember i fjor.

Å øke statens kostnader utover de budsjetter som er vedtatt, kan forsvares når en krise oppstår. Den ekstra pengebruken er riktignok tatt inn i revidert budsjett. Men opposisjonen på Stortinget har flere ganger presset regjeringen til å forbedre ordningen for strømstøtte uten å se hen til hvilke konsekvenser det vil få.

Saken fortsetter under annonsen

Nå ligger det an til at staten skal bruke 22 milliarder kroner på strømstøtte i år. Vi må bruke færre oljemilliarder neste år av hensyn til faren for økt rente og ubalanser i økonomien, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Det betyr altså at de 22 milliardene på strømstøtte betyr 22 mindre til andre gode formål.

Det en bør kunne forvente at Stortinget gjør, er å se strømstøtte til både bedrifter og privatpersoner i sammenheng med budsjettet.

Men nei. Høyres energipolitiske talsperson, Nikolai Astrup, vil ikke ha noe av at den venstre hånden skal vite noe av hva den høyre gjør.

– Høyre forventer at regjeringen legger fram en sak med bedriftsstøtte som kan behandles på et ekstraordinært møte i Stortinget i september. Når vi først har den saken til behandling, kan vi også behandle den varslede økningen i støtte til husholdningene. Regjeringen må fremme forslag som Stortinget kan ta stilling til, sier han til NTB.

Regjeringen bør ta den tiden de trenger for å legge fram en strømpakke for bedrifter. Høyre har ikke servert en eneste klar tanke om hvordan en slik støtteordning bør være. Det har heller ikke NHO.

Grunnen er at dette er komplisert. Det skal tas hensyn til EØS-regelverket, sikre at støtte ikke virker konkurransevridende og at støtten brukes til å holde bedrifter som trenger det gående uten å havne i eiernes lommer.

Under koronakrisen overøste Stortinget bedrifter som ikke trengte det, med støtte. Noe bør Stortinget ha lært. Det minste er at de tar seg tid til å vurdere konsekvensene av de vedtak de fatter.

Saken fortsetter under annonsen

Når Stortinget trer sammen om en måneds tid, vil de demonstrere at avstanden mellom opposisjonens tanker om hvordan strømkrisen skal løses, er som natt og dag.

Sylvi Listhaug varsler at Frp vi legge fram ni forslag til løsning av krisen. Hun kan regne med at alle raskt vil bli avvist.

Det er heller ingen som vil flytte inn i Rødts drømmeverden med en makspris på 35 øre kilowattimen.

De som kunne trengt et ekstraordinært møte for å finne ut av hvor landet ligger, er Arbeiderpartiet. Trond Giske har stilt seg i spissen for den delen av partiet som vil føre en helt annen politikk enn det regjeringen legger opp til. Det handler i korthet om mindre markedsstyring til fordel for en sterkere politisk styring av strømprisene. Det er det eneste som kan gi lavere priser, sier Giske.

Sp er enig med Giske. Når Stortinget samles vil det vise seg at det er Høyre og Ap som vil føre videre dagens markedsbaserte energipolitikk.

Vinner Giske-fløyen i Ap fram, blir Høyre stående igjen alene med å forsvare den EU- og markedsbaserte energipolitikken de i alle år har fulgt.

Stortinget klarer nok å samle seg om en støtteordning for bedrifter etter hvert. Det er verre med energipolitikken. Her er avstanden som mellom himmel og jord. De som er mest enige, er Høyre og ledelsen i Ap.

Saken fortsetter under annonsen