Olje og strøm hånd i hånd på ONS

­«Ingen ting er så galt at det ikke er godt for noe». Slik tenker investor og industrileder Jens Ulltveit- Moe. I Dagens Næringsliv i dag advarer han mot å «kaste bort en krise». I det lange løp tror han folk kan «tjene» på høye strømpriser. De forstår i alle fall alvoret, og det er da noe, tenker han.

Ulltveit-Moe har gått fra Høyre til MDG. Det er ingen bombe at han anbefaler en kraftig økning i investeringene i fornybar energi som igjen utgjør basis for grønn industri.

Ulltveit-Moe har kommet med tilsvarende advarsler mot å fortsette investeringene i olje og gass. Lønnsomhet i Barentshavet har han for eksempel ingen tro på.

I EU er de opptatt av å utnytte krisen. EU-kommisjonen presser på for at alle land så raskt som mulig skal øke investeringene i fornybar energi. Tyskland har økonomi til å fronte den nye satsingen. På kort sikt må de forsinke utfasingen av kull som følge av at Russland stenger gasskranene. Atomkraftverkene må også drives lenger enn planlagt. Men om få år forventer de at fornybarsatsingen skal gi merkbare resultater.

På det verbale plan og når det gjelder mål, er Norge på samme linje. Om vi ser på faktisk pengebruk, er det satsingen på olje og gass som dominerer. Under koronakrisen fikk oljeselskapene en skattepakke som var bedre enn de hadde håpet på.

Energikrisen har skapt ny optimisme innen norsk oljenæring. Først kom meldingen fra EU om at gass kunne regnes som grønn energi, i alle fall en del år framover. Det er kull og olje EU ville kvitte seg med.

Så kom krigen i Ukraina, Russland trappet ned eksporten av gass til Europa og energiprisene skjøt i været. Tyskland har bedt Norge om å produsere gass for alt remmer og tøy kan holde. Norske oljeprodusenter har snudd seg rundt.  Vi produserer gass som aldri før.

«Mer, mer», sier tyskerne. «Vi skal se hva vi kan få til», svarer vi som har fått status som redningsmenn for Europa i energinød. Det eneste det rynkes på nesa over er at prisen er så høy. «Det er det markedet som bestemmer her som ellers», svarer vi, mens milliardene renner i strie strømmer inn på norske energiprodusenters konti og inn i Oljefondet.

Arrangørene av den tradisjonsrike oljemessen i Stavanger, ONS, synes det passer seg at verdens rikeste mann, Elon Musk, besøker messen for verdens mest lønnsomme næring. Det er riktignok alternativet til olje Musk har tjent seg søkkrik på. I knapt noe land er det tetter med råflotte Teslaer enn i Norge.

Budskapet fra Must var ikke å droppe bensin og gå over til elektrisk. «Vi trenger mer olje og gass, ikke mindre», sa han. «Vi må lytte til Musk», kvitterte Jonas Gahr Støre.

Hva Ukrainas president, Volodymyr Zelensky, hadde på oljemessen å gjøre, kan man spørre seg om. For arrangørene var det en blomst i knapphullet at Zelensky ikke bare taler via videolink til FNs generalforsamling, EUs parlamentarikere og flere lands nasjonalforsamlinger. Han er også på oljemessen.

Nå må vi ile til og gjøre oppmerksom på at det ikke heter oljemesse lenger. ONS er blitt en energimesse. Arrangørene, Musk, Støre, Zelensky- alle er for både gass og fornybar.

ONS står i harmonien, ikke kampens tegn. Olje- og gassindustrien skal transformeres til fornybarindustri. Det er som regjeringen sier: Vi skal ikke avvikle olje og gass, vi skal utvikle næringen.

Regjeringen tenker «både og», ikke «enten eller». Knapphet på kapital og arbeidskraft, kan bevege oss over i mer «enten eller»-tenkning. Det betyr at fornybar må gis prioritet framfor olje og gass. Den tid, den sorg.

Når regjeringen legger fram statsbudsjettet om syv uker, vil det forteller noe om hvilket tempo vi beveger oss inn i fornybarsamfunnet med.

Regjeringen er avhengig av støtte fra SV. De synes det er greit at vi for tiden produsere så mye gass som mulig til Europa, men i budsjettforhandlingene i fjor trykket de bremsen i bånn når det gjelder videre leting etter olje og gass. Det ble ikke en 26-letekonsesjonsrunde i år.

Ap vil ikke være med på at det har stoppet letingen. Nå argumenteres det med hvor avgjørende det er at Norge forsyner Europa med gass når Putin skrur igjen kranene.

Det holder ikke. Det går årevis fra funn til produksjonen er i gang. De gassforekomster vi måtte finne nå, kan det være Tyskland trenger fint lite av. Putin har skapt en kortsiktig krise som er alvorlig nok. Han bør ikke få fungere som premiss for norsk oljepolitikk på sikt.