Økende forvirring om strømstøtte

­Et flertall på Stortinget ville på død og liv samles for å drøfte ulike sider ved energikrisen. Drøfte er for svakt sagt. Stortinget vil vedta noe. De ber regjeringen legge fram et forslag til hvordan strømstøtten til bedrifter skal være.

Under koronakrisen klarte opposisjonen gjentatte ganger å samle seg om støtteordninger som var rausere enn det regjeringen la opp til. Det ser ut til å ha gitt blod på tann.

Høyre fikk presset regjeringen til å øke strømstøtten til 90 prosent fra 1. september. Regjeringen hadde lagt opp til 1. oktober.

SV vil ha en enda bedre ordning for folk flest. Det får de i tilfelle ta i forbindelse med statsbudsjettet. Det kommer ikke noe nytt og forbedret forslag til møtet 19. september.

Høyre har snakket om behov for støtte til bedriftene siden i vinter. Hvordan en slik støtteordning skal se ut, har de ingen klare tanker om. De ber regjeringen legge fram et forslag fortere enn svint.

Regjeringen er i tenkeboksen. Klare tanker er mangelvare. Regjeringen lover ikke å legge fram en strømstøtteordning for bedrifter til møtet 19. september. Det eneste olje -og energiminister Terje Aasland (Ap) lover, er at han skal holde en orientering til Stortinget.

Det blir neppe noe mer enn prat. Det kan bli ganske pinlig for Stortinget om regjeringen ikke legger fram noe de kan være mot, eventuelt for. Da må de trave rundt grøten, for lysten til å være først ute med et opplegg for strømstøtte til bedrifter er ikke stor.

SV valgte å sette ballen i spill i midten av forrige uke. De vil ikke ha en direkte støtte til bedrifter. De får klare seg med lån. Grunnen er at direkte støtte til slutt havner på eiernes konto. Det var det som skjedde med koronastøtten. Den feilen vil ikke SV være med på igjen.

NHO har sagt at de denne gangen kan gå med på at de som får støtte, ikke kan ta utbytte. Den går ikke SV på. De har tatt inn over seg at om eieren dropper utbytte et år, kan de ta dobbelt utbytte neste år.

Regjeringen er avhengig av at støtte fra SV for å få vedtatt en ordning for bedrifter og andre trengende. Det er Ap og Høyre som er mest enige i energipolitikken, men Jonas Gahr Støre vil ikke vende seg bort fra SV og til Høyre.

Ap vil neppe gå i gang med å forhandle med SV om en modell for strømstøtte til bedrifter uten å se dette i sammenheng med statsbudsjettet for neste år.

Det blir debatt i Stortinget 19. september, neppe noe mer, for uenigheten innad i opposisjonen er for stor.

Stortinget bør da løfte blikket. Spørsmålet er hvilken energipolitikk vi skal føre framover.

Erna Solberg sier at vi ikke kan redusere eksporten av strøm til Europa nå. EU hjalp oss med koronavaksiner. Nå må vi hjelpe dem med strøm, mener hun.

Jonas Gahr Støre legge skylden på Putin. Når det er krig i Europa, peker han på at vi har en plikt til å opptre solidarisk.

Solberg og Støre sliter med å nå fram med denne argumentasjonen. Klassekampen skriver i dag at fagforeninger og Facebook-aktivister vil gå sammen om å presse Stortinget til å vedta makspris på strøm og at eksport til andre land skal underlegges politisk kontroll. Det tillyses en stor demonstrasjon utenfor Stortinget 19. september.

Facebook-gruppen «Vi som krever billigere strøm» har snart 700.000 medlemmer. Det kan bli folksomt foran Stortinget.

Vi har meldt oss inn i EUs energibyrå, Acer. Da står vi ikke lenger fritt i å sørge for lave strømpriser i Norge. Høyre og Arbeiderpartiet vil ikke trekke Norge ut av det europeiske kraftmarkedet.

Næringslivsledere forsvarer som regel markedsbaserte ordninger framfor politisk styring. Tvilen har meldt seg når det gjelder energi. Spørsmålet er om vi noen gang vil få strømpriser som er i nærheten av det vi har vært vant med i Norge.

Det Høyre og Ap ikke har svart på, er hvordan vi i framtiden skal sikre norsk næringsliv det som i over hundre år har vært et konkurransefortrinn; lave strømpriser.

Frustrasjonen er økende i LO. Det handler om å sikre nåværende og framtidige arbeidsplasser.

Jonas Gahr Støre kan sette foten ned for Sp i regjeringen, men LO har ikke Støre styringen over. Regjeringen må svare på hvordan vi skal sikre bedriftene levelige energivilkår på kort og lang sikt.