Øk tempo på havvind og klima

­Høyre har rett i at det så lang er mye prat fra regjeringens side når det gjelder havvind. De pratet riktignok like mye og gjorde mindre da de hadde makten. Også det Internasjonale energibyrået IEA mener det går for tregt med å bygge ut havvind i Norge.  

Regjeringen har tid fram til i høst. Da må de bli mer konkret i planene om å gjøre havvind like stor som vannkraften i løpet av et par tiår. Regjeringen har fått tydelige tilbakemeldinger fra eksperter, bransjen og næringslivshold om at vi ikke vil få investorer med på å satse på havvind om ikke kabler til andre land inngår i planene.

Norsk energi er i dag knyttet til det europeiske energimarkedet. Sp vil at all havvind kun skal gå til norsk industri og norske forbrukere. De vil ikke ha en eneste kabel til utlandet. Det er fullstendig uaktuelt for Ap. De kan tillate seg å mumle om dette enda noen måneder. Til høsten må de skjære igjennom.

Det vil være et solid flertall på Stortinget for at Norge skal forbli en del av det europeiske energimarkedet. Det betyr utenlandskabler. Vi bør sikre oss at rimelig energi fortsatt skal være et konkurransefortrinn for Norge, men det må skje ved reguleringer, ikke ved å nekte å koble seg på markedet.

Havvind og vind på land kan gi Norge betydelige inntekter. Det vil vi trenge etter hvert som inntektene fra olje og gass vil synke.

Ap må i høst ta mot til seg og slå fast at utenlandskabler skal bygges, at utbyggingen av vind på land skal fortsette og at økt CO2-avgift skal sørge for lavere utslipp. Sp kan ikke lenger få fungere som bremsekloss når det gjelder havvind og klimatiltak.

I fjor sjokkerte IEA ved å anbefale gradvis nedbygging av olje- og gass. Nå har pipa fått en annen lyd. Det skyldes energisituasjonen i Europa som følge av krigen i Ukraina og sanksjonene mot Russland. IEA roser Norge for at vi har økt vår produksjon av olje og gass. Vi regner med at eksporten vil øke med rundt 10 prosent i år.

EU ber Norge peise på. De frykter energimangel som følge av krigen i Ukraina og vil at Norge skal lete etter mer og produsere mer olje og gass.

Norge har imidlertid en forpliktelse til å redusere sine klimautslipp.  Vi vet også at etterspørselen etter fossil energi vil gå ned. Det kan skje fortere enn vi regner med om EU lykkes i sin massive satsing på grønn energi.

Norge bør ikke la seg friste til å satse mer på olje og gass. Kompetansen vi har på dette området må rettes inn på økt satsing på havvind.

EU har seg selv å takke for at de styrer mot en energikrise. De har trodd de ville ramme Russland steinhardt ved å kutte import av olje og gass. Det som skjer er at energiprisene stiger. Det betyr at sanksjonene ikke gi den effekten EU hadde håpet på.

EUs energipolitikk overfor Russland er først om fremst ris til egen bak. De har satt i gang sanksjoner de mister kontrollen. På møte mellom G 7- landene kjente de litt på skrekken over hva de har satt i gang. Om de kjører videre langs den veien de har valgt, sier eksperter at oljeprisen kan stige til 200 dollar fatet.

USAs finansminister Janet Yellen begynner å få kalde føtter. Hun mener det skal være mulig å kjøpe olje og gass fra Russland, men at landene som selger olje skal bli enige om en makspris. Det er lov å drømme om at Russland skal inngå slike avtaler, realistisk er det ikke.

Nå har Russland på eget initiativ kuttet leveransene av gass til flere EU-land, sanksjonert seg selv på sett og vis. De erstatter volum med økt pris. EU sitter igjen med kun økt pris – og en økende frustrasjon i befolkningen over økte priser på energi og en rekke andre livsnødvendige varer.

Norges må selvsagt levere all den olje og gass til EU som vi klarer å hente opp, men vi bør ikke øke tempo i leting og investeringer. Det er for stor usikkerhet knyttet til inntjeningen på olje og gass fram i tid.

Norge har som kjent en enorm fordel av økt pris på olje og gass. Det snakker regjeringen minst mulig om, forståelig nok. Mens vannmagasiner synker, stiger Oljefondet.