Nye stormkast om vind på land
Regjeringen ber NVE gjenoppta konsesjonsbehandlingen av vindkraft på land, opplyste olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) da han la fram regjeringens tillegg til Solbergregjeringens energimelding i dag.
Etter sterke og landsomfattende protester valgte Solberg-regjeringen for tre år siden å stoppe all utbygging av vindkraft. I dag framstår det som en feil beslutning fordi kraftbehovet i Norge er raskt økende.
Det tar syv til ti år før vi kan gjøre oss nytte av havvind. Mer vind på land kan vi skaffe oss om fire, fem år. Det er flere prosjekter der en er kommet så langt i saksbehandlingen at det om kort tid kan gis klarsignal for byggestart.
– Men det må skje med kommunenes vilje. Jeg tror vi får med oss mange kommuner på det, sa Aasland. Han viste til det økende behovet for energi i Europa og at folk forstår at vi må få fram mer grønn energi.
Regjeringen gir i realiteten kommunene vetorett. Hvis ikke flertallet i kommunen vil ha vindmøller, blir det ikke vindmøller. Så enkelt er det.
Det betyr at kommunene kan stille krav for å akseptere at det settes opp vindmøller innenfor kommunenes grenser. Da vil det handle om penger og arbeidsplasser. Det er grei skuring. Prisen på energi vil øke framover. Kommunene kan derfor sikre seg at de få sin en del av overskuddet. Ingen ting er bedre enn det. Det er ingen grunn til at alt overskudd skal havne på utbyggernes feite konti.
For kommunene gjelder det å ikke være så kravstore at de ikke får utbyggere til å investere.
Det blir bråk. Kommuner som er positive til at det settes opp vindmøller, vil bli anklaget for å ofre natur på pengens alter. Den stormen vil noen kommuner stå i om de får godt betalt for det.
Når kommunene gis vetorett, vil det minske belastningen på regjeringen. De kan framstille vindmøller som et tilbud til kommunene. Regjeringen anbefaler, men de tvinger ikke. Det er i tråd med Sps lokaldemokratiske ånd.
Regjeringen håper inderlig på at de får kommunene med seg, for behovet for kraft er sterkt økende.
Det regjeringen vil slite mest med framover, er å finne ut av om det fortsatt skal være «tut og kjør» når det gjelder olje og gass.
Regjeringen holder fast på elektrifisering av sokkelen, men toner det ned. Vi tolker Terje Aasland slik at ikke alle oljeinstallasjoner vil bli drevet med elektrisk kraft fra land. Om det ikke blir et visst sus over vindmøllene på land, vil vi ikke ha kraft til å elektrifisere sokkelen. Vi må sørge for at industrien sikres den kraften de trenger.
Regjeringen øker tempo i utbyggingen av havvind. De er ikke klare på hvor raskt det kan gå eller om de vil presse oljeselskapene til å investere i vindmøller for å dekke eget kraftbehov til produksjon av olje og gass.
Regjeringen tallfester ikke hvor mye havvind som skal bygges ut innen 2030. I Dagens Næringsliv i dag opplyser McKinsey at de har beregnet at Norge må ha som ambisjon å bygge havvindsanlegg som kan gi 20 gigawatt innen 2030. De ber regjeringen få opp tempo og peker på at havvind kan bli meget lønnsomt etter hvert. De tar det som en selvfølge at Norge vil selge en del av havvindkraften til Europa.
Terje Aasland vil ikke provosere Sp, men det ligger i kortene at kraft fra havvind skal selges til EU. Om det skal skje via nye kabler eller eksisterende nett og hvor store mengder der er aktuelt å selge, skal de ta stilling til etter hvert.
Det er lov å skyve noen problemer og uenighet foran seg. Det avgjørende er at prosessen med å bygge ut ikke hindres.
Det regjeringen vil slite mest med framover, er å finne ut av om det fortsatt skal være «tut og kjør» når det gjelder olje og gass. Som et tiltak under pandemien, ble oljeselskapene underlagt et skatteregime som stimulerte til videre utbygging. Nå håver bransjen inn milliarder i bøtter og spann. De trenger ingen skattestimulans.
De som trenger skattestimulans, er alle som vil bygge ut grønn energi. Her må regjeringen bla opp. Med tilleggsmeldingen har regjeringen tatt et skritt i riktig retning. Farten er ikke høy nok, men Terje Aasland har lagt seg i trening og formen kan øke etter hvert.
