President Volodymyr Zelensky ber om økt støtte fra Norge.
Foto
Handout / UKRAINE PRESIDENCY / AFP
Publisert: 31. mars 2022 kl 10.33
Oppdatert: 31. mars 2022 kl 11.21
Magne Lerø (født 1954) er en norsk redaktør og forfatter. Han er redaktør og eier av Dagens Perspektiv, Samtiden, bransjeavisen Dagligvarehandelen, Reiseliv1 og Convenience gjennom selskapene Medier og Ledelse AS og Dagens Perspektiv AS.
Leder

Nei til Zelenskyj

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj tale til Stortinget i onsdag, var et retorisk mesterverk. Han når inn til folks hjerter, leter fram felles historiske og aktuelle referansepunkter mellom Ukraina og Norge og er tydelig på hva han ber om og håper på.

Zelenskyj har egentlig kun en agenda. Jobben er å være ensidighetens apostel. Han vil ha maksimal støtte og sanksjoner for å kunne stå imot angrepet fra Russland.

Han har all den moralske støtten han kan ønske seg. Det rekker ikke langt når krigen herjer. Norge er et av verdens rikeste land. Vi kan støtte Ukraina med et par milliarder. Vi bør prioritere humanitær støtte og midler som trengs for å holde samfunnet gående.

Zelenskyj vil at Norge skal sende våpen til Ukraina og er konkret på hvilke våpensystemer han trenger.

Han ber også om flere sanksjoner mot Russland og vil at Norge stenge alle havner for russiske fartøyer.

Jonas Gahr Støre ga umiddelbart beskjed om at det ikke er aktuelt å stenge norske havner for russerne. Han viser til at Norge har et omfattende samarbeide med Russland når det gjelder fiskeriforvaltning og redningstjeneste.

Hvis Russland bryter samarbeider med Norge om fiskeriforvaltning og tar seg til rette, vil det skade næringen enormt og legge i grus samarbeidet i Nord som er bygget opp gjennom flere tiår.

Saken fortsetter under annonsen

Støre gir heller ikke et løfte om flere våpen eller militært utstyr til Ukraina. Regjeringen sa først nei til våpenstøtte og viste til at dette har vært norsk politikk i 60 år. Men da så å si alle land i Nato bestemte seg for å støtte Ukraina militært, ville ikke Norge framstå som en avviker.

Venstre har i flere uker tatt til orde for at vi må stenge havnene for russere. Guri Melby (V) sier til NRK at hun er klar over at det kan få konsekvenser for Norge, men den prisen er hun villig til å betale.

Problemet er at hun ikke aner hva den prisen er. Hvis Russland bryter samarbeider med Norge om fiskeriforvaltning og tar seg til rette, vil det skade næringen enormt og legge i grus samarbeidet i Nord som er bygget opp gjennom flere tiår.

Norge vinner ikke en fiskerikrig med Russland. Å tro det er like naivt som å tro at stengning av norske havner for russiske fartøyer vil gjøre Putin mindre lysten på å fortsette krigen mot Ukraina.

Høyre forsøkte for noen år siden å feste klistrelappen «tåkefyrste» til Støre. På Dagsnytt 18 onsdag kritiserte Ine Marie Eriksen Søreide (H) Støre for å være for rask med å si nei til å stenge havnene for russerne. Heller ikke Erna Solberg er spesielt tydelig i møte med utfordringen fra Zelenskyj. Det siger en tåkesky inn over Høyres ledelse, mens Støre serverer klar tale.

I sin tale peker Zelenskyj på at Norge også har felles grense mot Russland og at vi kan havne i samme situasjon som Ukraina. Det er det liten fare for. Vi er med i Nato og er garantert militær hjelp om Russland skulle angripe.

Det er forståelig at Zelenskyj vil definere seg som en del av det demokratiske fellesskapet i Europa. For mange framstår Ukraina som demokratiets forsvarer i sin heroiske kamp mot overmakten. Samtidig må det sies at når Ukraina ikke er medlem av Nato eller EU, har det sammenheng med at landet ikke har utviklet et stabilt demokrati.

Saken fortsetter under annonsen

Russland lykkes ikke med å fjerne Zelenskyj og ta kontroll over Ukraina. Det kan se ut som om Russland trekker seg tilbake og tar kontroll over eller innlemmer deler av Ukraina i Russland, slik de har gjort med Krim.

Zelenskyj leder sitt folk i krig – en krig han ikke kan vinne. Skal han oppnå levelige vilkår i Ukraina, må han innlate seg på et kompromiss med Russland. Det betyr å måtte gi slipp på Krim og Donbas-regionen i alle fall.

Det er et mer sannsynlig utfall av krigen enn at Russland gir opp de områdene de i dag har tatt kontroll over. Det er krigens brutale realitet når en har med en atommakt å gjøre.