Mot en todelt verden

Russland dro til G20 møtet i går selv om USA hadde gitt beskjed om at de burde holde seg hjemme. Da ville de i alle fall møte opp. For Russland er det et poeng å markere for en hel verden at de ikke lar seg styre eller påvirke av USA.

Ifølge Reuters forlot både USA, Storbritannia og Canada møtet da Russland skulle tale. Washington Post skriver at også EU forlot møtet.

På forhånd hadde USAs utenriksminister, Janet Yellen, tatt til orde for at Russland bør utvises fra G20. Hadde hun forlangt en avstemning, hadde hun sikkert får flertall for det. Da ville Kina ha trukket seg, og G20-møtet ville klappet sammen som er korthus – eller ende opp i det som fort blir resultatet av de prosessene som er på gang- et møte for de vestlige landene med de største økonomiene.

USA fikk for to uker siden 93 av totalt 193 medlemsland med på å kaste Russland ut av FNs menneskerettsråd. 24 stemte nei. USA kan tolke det som en seier, men den kan vise seg å bli av det kortsiktige slaget.

Det er blitt tatt til orde for at Russland bør miste sin vetorett i FNs sikkerhetsråd. Skulle det skje, vil det FN vi kjenner i dag, falle sammen.

FN ble etablert etter Den andre verdenskrig i håp om at dialog og samarbeid skulle forebygge krig og sikre fred. Senere er det etablert en rekke internasjonale organer og fora som er åpne for de fleste land.

Disse internasjonale organene har sammen med økt internasjonal handel bidratt til kontakt og samarbeid på tvers av dype politiske skillelinjer, kriger og spenninger.

Det internasjonale samarbeidet skjøt fart etter hvert som den kalde krigen gikk over i historien og USA kom seg ut fra Vietnam. Samarbeidet overlevde krigen i Libya og Irak.

Det skjer et paradigmeskifte med krigen i Ukraina. Utviklingen skrus tilbake. Russland skal ut av det gode selskap. Det legges opp til nye sanksjoner der målet er å knekke Russlands økonomi. All handel med Russland skal bygges ned og avvikles. Russland skal isoleres.

Joe Biden går i front. Han ber alle verdens land følge opp og varsler at de som ender opp som Russlands støttespillere, skal få med USA å gjøre. Joe Biden har trådt inn i rollen som verdens politimester, en rolle USA de siste årene har vært på vei ut av.

Biden har fått EU helhjertet med på laget. Uansett hva resultatet av krigen blir, vil Russland være sterkt svekket økonomisk og militært i mange år framover. Russland kan ende opp som en skygge av hva de har vært, engasjert på full tid med å ordne opp i egne problemer

Når vi uttaler oss, bør vi i det minste sørge for at det ikke virker som vi har sendt manuset til språkvask hos Joe Biden.

Det som kan ødelegge Bidens strategi, er at Kina melder seg som en støttespiller for Russland. De kan tilby Russland både våpen og finansiering. Biden har varslet at de da vil bli rammet av sanksjoner som vil svekke Kinas økonomi.

Kina ser seg neppe tjent med at Russland presses inn i elendighet. Derfor ligger det an til at de vil gi Russland den støtten som de etter hvert kan ha behov for.

Vi er midt i en geopolitisk omveltning. Det går i retning USA pluss EU mot Kina og Russland. En rekke land med stor innflytelse og en stor økonomi, India for eksempel, vil neppe la seg innrullere på laget til enten USA eller Kina. Det samme gjelder en rekke afrikanske land.

Er vi tjent med en verden delt opp i to dominerende leirer? Neppe, men det er i denne retning utviklingen går. USA, Nato og EU taler med en tunge. Det eneste de er uenige om er hvor raskt kjøp av olje og gass fra Russland skal avvikles.

Regjeringen taler som Biden og EU. Jonas Gahr Støre har posisjon og kompetanse til å sette ord på motforestillingene mot å dele opp verden slik det nå skjer. Han lar det ligge. Støre opptrer derimot balansert og nyansert når det gjelder samarbeid med Russland i nordområde.

Venstre snakker i store bokstaver om at vi må stenge alle havner for russiske fartøy. Det vil ikke Støre. Det vil bety at samarbeidet om fiskeri og naturforvaltning som vi har bygget opp med Russland i årtier, vil synke til bunns.

Vi kommer til å få store problemer med Russland knyttet til Svalbard fordi sanksjonene som EU har innført, fører til at legges hindringer i veien for russiske selskaper som er engasjert i reiseliv. Det kommer ikke Russland til å la passere ustraffet.  

Om det gode naboskap med Russland skal kastes på dør, vil de få store negative konsekvenser for norske fiskeri, naturforvaltning og sikkerhet. Regjeringen må sørge for at det ikke skjer. På dette området har vi, eller vi må sikre oss, den selvråderetten vi trenger.

Norge har ikke mye vi skulle ha sagt på den internasjonale arenaen, selv om vi har plass i FNs sikkerhetsråd. Men når vi uttaler oss, bør vi i det minste sørge for at det ikke virker som vi har sendt manuset til språkvask hos Joe Biden.