Millardslukeren Kaski

Jonas Gahr Støre har gitt beskjed om at en del velferdsreformer som regjeringen har forpliktet seg til å gjennomføre i Hurdalsplattformen, må utsettes.

Trygve Slagsvold Vedum har pekt på at norsk økonomi tross alt går godt og at det er en fare for inflasjon om statens pengebruk blir for høy. Det vil igjen føre til at rentene vil øke mer enn det som er planlagt. Derfor vil regjeringen i høst legge fram et budsjett hvor de holder igjen på hvor mange milliarder de vil hente ut fra Oljefondet.

Dette går inn det ene og ut av det andre øret til SVs finanspolitiske talsperson, Kari Elisabeth Kaski.

-Vi tåler helt fint litt inflasjon, så vi kan ikke få helt panikk fordi inflasjonen stiger litt. Jeg aksepterer ikke premisset at velferd og ordninger som skal jevne ut forskjeller, blir vraket av faren for inflasjon, sier hun til Klassekampen. Hun sier også blankt nei til at tannhelsereformen og billigere SFO skal utsettes.

Det handler om at folk flest skal få bedre råd. SV vil øke levestandarden for folk flest i Norge. De har penger til det meste.

Det er lovlig tidlig å lansere hvilke krav SV vil stille i budsjettforhandlingene et halvt år før budsjettet blir lagt fram. Det får så være. SV aner fint lite om den økonomiske situasjonen vi vil befinne oss i om et halvt år. De har starter tidlig med å produsere det som fort ender opp som en gedigen fallhøyde for dem selv.

Regjeringen har sagt at Norge kan komme til å måtte ta imot 100 000 flyktninger fra Ukraina. Det ligger ikke inne i noen budsjetter. Det blir dyrt, og det vil fort bli inflasjonsdrivende om ikke regjeringen holder igjen på pengebruken på andre områder.

SV har steget jevnt og trutt på meningsmålingene det siste året. På de siste målingene har de fått lavere oppslutning. Grunnen er krigen i Ukraina. Den har utløst en debatt innad i SV om tiden er inne for å endre syn på Nato. SV vil melde Norge ut av Nato, om ikke i dag, så i alle fall i morgen. Dette har store velgergrupper tungt for å svelge. For stadig flere framstår SV som «urealismens parti».

SV er satt på sidelinjen i utenrikspolitikken. De har nok med interne avklaringer om hva de skal mene.

Når det kun er stemmer å tape ved å delta i den aktuelle sikkerhets- og utenrikspolitiske debatten, forsøker SV å gjøre seg mer relevant og tiltrekke seg velgere ved kjøre fram den økonomiske politikken. SVs politikk går i korthet ut på at folk flest skal få mer penger mellom hendene.

Vi skal ikke bare få dekket helsetjenester. Staten skal også ta regningen når vi må til tannlegen. Det skal bli rimeligere å ha barna på SFO. For noen uker siden gikk SV ut med et krav om lavere skatt for de med lavere inntekter enn 600 000 kroner. De ville prioritere skattelette framfor lavere avgifter på drivstoff. Siden har de kommet til at det også vil sette ned avgiftene på drivstoff om prisen forblir like høy som den er nå. De krever også at regjeringen øker strømstøtten.

Alt dette handler om at folk flest skal få bedre råd. SV vil øke levestandarden for folk flest i Norge. De har penger til det meste.

SV er et støtteparti for regjeringen. Det betyr at de må få sette sitt preg på budsjettet. Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum vil ikke godta at det skjer ved at den offentlige pengebruken blir så høy at det fører til inflasjon.

Det er gode muligheter for at folk forstår og godtar at krigen i Ukraina fører til at velferdsreformer må utsettes. Å nekte å forholde seg til økonomiske realiteter kan slå tilbake på SV.

SV vil bli møtt med kravet om inndekning for økte bevilgninger. Det er de nok klar over. Vi kan forvente at de vil øke skattene for de med de høyeste inntektene og at de vil øke formueskatten. Å innføre skatt på arv av betydelige formuer, vil kunne slå godt an i en del velgergrupper. Om de våger seg på økt skatt på bolig, blir det boliger med høyere verditakster enn de boligene folk flest bor i.

Det kan være mer å hente enn en hardere beskatning av de rikeste, på å avvikle en del av de universelle velferdsordningene. Folk som har god råd kan betale for seg på SFO og de trenger ikke barnetrygd, for eksempel. Ikke strømstøtte heller.

Det er forbundet med en viss risiko å gjøre flere velferds- og støtteordninger behovsbaserte, men det er nok den veien SV må gå om de vil ha en mer omfattende fordelingspolitikk. Vi har for lengst nådd grensen for bruken av oljepenger.