Mer til klima, ikke til forsvar

FN har lagt fram en ny klimarapport der de konkluderer med at det er mulig å nå klimamålene, men da må det investeres betydelig mer i klimatiltak innen få år. Den forrige klimarapporten fra FN druknet langt på vei i oppstyret rundt Russlands angrep på Ukraina. Faren er at også denne klimarapporten lider samme skjebne fordi politikerne og mediene fortsatt er mest opptatt av krigen i Ukraina.

Det er opplest og vedtatt at bevilgningene til forsvaret må øke fordi Russland viser seg å være en større trussel enn vi har regnet med. Angrepet på Ukraina defineres som et sannhetens øyeblikk.

USA brukte 745 milliarder dollar på forsvaret i fjor. Storbritannia brukte 76 milliarder, EU-landene til sammen 200 milliarder. Det blir 1030 milliarder dollar. Russlands forsvarsbudsjett er på 63 milliarder dollar.

USA, EUs og Storbritannias bruttonasjonalprodukt er på 39.000 milliarder, mens Russlands er på 1500 milliarder.

Tysklands forbundskansler Olaf Scholz har varslet at Tyskland skal bruke 100 milliarder euro ekstra til militære innkjøp. Tyskland alene kommer til å bli en like sterk militærmakt som Russland om vi ser bort fra atomvåpen.

Nato er Russland fullstendig overlegen når det gjelder konvensjonelle styrker. Russland er en trussel mot Nato fordi de har et stort arsenal av atomvåpen. De kan legge store deler av den vestlige verden i grus om de trykker på den røde knappen.

Ukraina er ikke med i Nato. Her tar Russland seg til rette og bryter folkeretten. Det kan være de vil angripe Moldova og Georgia også, men det er ikke noe som tyder på at de vil angripe Nato. Polen, de baltiske landene og Norge er ikke truet.

I over 60 år har det ikke kommet til en militær konfrontasjon mellom Nato og Russland. Hvorfor skulle det skje nå når Nato er fullstendig overlegen militært og økonomisk?

I Ukraina demonstrerer Russland militær svakhet. Russlands økonomi er kolossalt svekket på grunn av sanksjonene. De vil i årevis ha mer enn nok med å slikke sårene etter at krigen mot Ukraina ble noe helt annet enn det de så for seg.

Hvorfor skal Nato-landene øke sine bevilgninger til konvensjonelt forsvar når det er bortimot utenkelig at Russland vil finne på å angripe et Nato-land?

I over 60 år, også mens den kalde krigen var bunnfrossen, har det ikke kommet til en militær konfrontasjon mellom Nato og Russland. Hvorfor skulle det skje nå når Nato er fullstendig overlegent militært og økonomisk?

Russlands grusomme og talentløse krig mot Ukraina framstilles som en øyeåpner for politikerne. Det skal ha fått aha-opplevelser i Forsvarsdepartementet. Regjeringen vil bevilge tre milliarder ekstra til Forsvaret alt i år. Det haster visst. Det kunne vært utsatt i alle fall til neste år, for i år skal vi bruke kanskje 10 milliarder på flyktninger fra Ukraina. Regjeringen varsler at de vil ta penger fra bistandsbudsjettet. Vi skal altså bruke mer på våpen og militært materiell og gi mindre støtte til verdens fattigste. 

Forsvarsminister Odd Roger Enoksen lurer på om de ikke skal legge ned Andøya flystasjon likevel, for det er et økende behov for baser som kan ta imot allierte styrker. Hva slags økende behov er det snakk om? Har regjeringen i løpet av noen uker laget rapporter som viser at Finnmark er truet?

Det minner mer om en emosjonell impuls hos folk som sitter på kontorene sine og føler de må gjøre noe.

Mens Russland er i knestående i Ukraina, vil Finland sannsynligvis benytte sjansen til å bli med i Nato. Det er forståelig og strategisk riktig. Sverige vil ganske sikkert følge på. Både EU og Nato vil bli basis for forsvars- og sikkerhetspolitikken i Europa. Derfor bør også Norge bli med i EU.

Under pandemien stengte vi ned samfunnet av frykt. Vi bør ikke la frykt for Russland føre til at landene i Europa prioriterer å øke bevilgningene til forsvar ut over det som er planlagt. Det er videre grunn til å vurdere om vi bruker pengene riktig. Det kan være vi skal bruke mindre på flere tanks og mer på forsvar mot digital krigføring.

Om politikerne skal tillate seg å bli påvirket av frykt, bør det være klimakrisen de tar inn over seg.

Klimatrusselen er en større trussel enn et konvensjonelt angrep fra Russland. Politikerne i Norge og EU må vise at de forstår det ved at de prioriterer økte investeringer for å få ned klimautslippene betydelig høyere enn økte bevilgninger til Forsvaret.

«Vi må prioritere», sier Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum. Nettopp. Regjeringen har ikke sagt hva de vil prioritere ned. Ikke EU heller. Det er en helhetlig plan som viser en samlet strategi og prioritering som trengs – og som gir grunnlag grundig debatt. I bunn og grunn handler det om hvordan vil kan trygge demokratiet. Det ikke gitt at det er ved å bruke enda mer penger på våpen og forsvar.