Magne Lerø: Unngå atomkrig i Ukraina

­Frankrikes president, Emmanuel Macron, var innstilt på å forhandle med Russland om en løsning for Luhansk og Donetsk. Det lå i kortene at han var rede til å avtale at Ukraina ikke skulle bli medlem av Nato.

Dette var Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ikke interessert i. Han holdt fast på prinsippet om at et selvstendig land har rett til å avgjøre hvem det vil knytte seg til når det gjelder handel, samarbeid og sikkerhet. Zelenskyj gjorde det klart at han ville at Ukraina skulle bli medlem av Nato og EU.

Det Vladimir Putin sier, må tas med en klype salt. Det han har sagt, er at det ikke handler om EU, men at Russland, ikke under noen omstendigheter, vil godta at Ukraina blir med i Nato. Han oppfattet det som en trussel mot Russlands sikkerhet.

NATOs posisjon ble å forsvare Ukrainas rett til å velge sin egen framtid. De ville heller ikke lukke døren for at Ukraina på et tidspunkt kunne bli medlem.

Da Russland gikk til angrep, svarte Nato og EU med omfattende sanksjoner, økonomisk støtte og våpen til Ukraina.

Russland er fullstendig underlegne Nato når det gjelder konvensjonelle våpen. Det vi ser i disse dager, er at Ukraina ved hjelp av våpenteknologi fra Nato er i stand til å drive Russland tilbake fra de områdene de har okkupert. Russland planlegger sannsynligvis en storstilt offensiv med sine 300.000 mobiliserte soldater for å ta kontroll over de fire fylkene de har innlemmet i Russland.

Spørsmålet er om Russland vil ta i bruk taktiske atomvåpen for å tvinge Ukraina i kne om de ikke lykkes med å drive Ukraina tilbake med konvensjonelle våpen.

NATOS svar er at det vil få dramatiske konsekvenser om så skjer. Nato vil svare. Generalsekretær Jens Stoltenberg holder kortene tett til brystet om hva svaret blir.

Tidligere CIA-sjef og firestjerners general David Petraeus sier til ABC News at han regner med at Nato vil utslette alle russiske styrker i Ukraina, på Krim-halvøya og alle russiske skip i Svartehavet om Putin tar i bruk atomvåpen.

Tanken er at en slik massiv ødeleggelse med konvensjonelle våpen vil få Russland til å innse at de har tapt og gi opp Ukraina.

Petraeus har rett i at Nato er i stand til å knuse Russland militært ved konvensjonelle våpen. Det vet også Russland. Russlands eneste mulighet for å stå imot Nato er å kjøre fram sine atomvåpen. Her er Russland fullt på høyden med Nato, kanskje hakket foran.

Petraeus overser faren for at Putin vil gjøre det klart at et angrep fra Nato vil bli besvart med bruk at atomvåpen mot byer i USA og Europa. Da har vi det gående. Det vil splitte befolkningen.

Jens Stoltenberg har tidligere sagt at Nato ikke skal delta direkte i krigen i Ukraina. Det må Nato holde fast på med mindre Russland angriper et Nato-land. Det vil i så fall være en suicidal handling.

I Samtiden har professor Vebjørn Horsfjord skrevet et essay om hvordan Putin utnytter Den russisk-ortodokse kirke og tusen år gamle forestillingene om Kyiv-Rus-riket for å rettferdiggjøre krigen i Ukraina. Putins taler og uttalelser bygger opp under at det er det gamle rusriket som omfatter det meste av Ukraina, Belarus og Russland – og som skal bestå og beskyttes mot ideologiske og militære trusler fra Vesten.

Putin har ingen planer om å gjenreise Sovjetunionen. De baltiske landene, som er med i Nato, har like lite å frykte som Sverige og Finland. Det er den russiske kjernesivilisasjonen det handler om for Putin.

Putin vil ikke godta at russerne blir kastet ut fra de fire regionene han har innlemmet i Russland. Sannsynligvis er Ukrainas eneste håp at Putin og hans regime faller.

I en melding på Twitter tar Elon Musk til orde for forhandlinger med Russland for å finne en løsning. Han mener Russland må få beholde Krim, og at det må holdes avstemninger i FNs regi om hvor de fire regionene vil høre til.

Volodymyr Zelenskyj har skarpt kritisert Musk for å blande se inn i konflikten på Russlands side. Musk har lite greie på utenrikspolitikk og militær strategi. Men som borger må han ha lov til å mene det han vil.

Musk er ikke «helt på jordet» – og han er ikke alene om å mene at det må forhandlinger til. Det er verdt å minne om at den gamle ringreven, tidligere utenriksminister Henry Kissinger, under Davos-møtet sa at det må forhandles med Russland – og at Ukraina må være rede til å avstå land.

Her var det den rasjonelle geopolitikeren som talte. Det ble ikke tatt godt imot i det rådende emosjonelle klimaet som preger Ukraina-krigen.

Også tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mente i sin tid at Ukraina måtte godta at Krim ble russisk.

Når et land er i krig, og et stykke på vei er Nato det, forventer myndighetene at alle slutter opp om det valget som er tatt. Det skal lite til før de med avvikende meninger blir beskyldt for å løpe fiendens ærend. Derfor får vi ingen debatt om mulighetene for et kompromiss som kan få slutt på krigen.

Det som skjer, er at konflikten eskalerer. Innlemmelse av de fire regionene i Russland viser at det russiske lederskapet ikke bryr seg om folkeretten. Nato og EU svarer med fordømmelse og enda flere sanksjoner og våpen. Ukraina intensiverer sine angrep på de russiske stillingene i de fire regionene.

Motivet for Elon Musk kan være at han er bekymret for de økonomiske konsekvensene av krigen. Det er mulig han setter ord på det andre næringslivsledere tenker, men ikke ser seg tjent med å si høyt. De er en større bekymring for at Europas økonomi og næringsliv vil bli varig svekket som følge av krigen enn det som kommer ut i offentligheten.  

USA har all mulig interesse av at Russland svekkes militært og økonomisk. Sanksjonene rammer ikke USA. De rammer EU-landene. Men så langt godtar befolkningen at krigen i Ukraina er nødvendig for å sikre demokratiet og trygghet.

Vladimir Putins framferd i Ukraina er så brutal at politikere som mener det et noe poeng å forhandle med ham, kan telles på en hånd.