Liss Truss blir presset til å droppe skattekutt for de rikeste. Foto: Henry Nicholls / Pool / AFP
Magne Lerø: Truss bommet på egen autoritet som kriseleder
Liz Truss har ikke tilbragt mer enn fire uker i statsministerboligen i Downing Street der hun har brukt mye tid med finansminister Kwasi Kwarteng til å snekre sammen et budsjett som skal få fart på britisk økonomi. Trodde hun.
Hun legger opp til å bruke 60 milliarder pund i strømstøtte til bedrifter og befolkningen, kutte inntektskatten fra 20 til 19 prosent, droppe planene om å øke selskapsskatten fra 19 til 25 prosent og redusere skatten for de som tjener mer enn 1,8 millioner kroner i året fra 45 til 40 prosent.
Truss og Kwateng er overbevist om at skattekutt vil sette fart på økonomien og etter hvert bidra til økonomisk vekst. Det trengs, for det er 40 år siden Storbritannia har opplevd en levekårskrise på dagens nivå. Prisstigningen er på rundt 10 prosent.
Hun har møtt storm etter at budsjettet ble lagt fram. Det ikke bare opposisjonen som flesker til med uvanlig sterk kritikk og deler av befolkningen som protesterer heftig. Det hadde Truss regnet med. Hun hadde definitivt ikke regnet med at Det internasjonale pengefondet (IMF) ville be regjeringen om å «revurdere» planlagte skattekutt.
Økonomer har pekt på faren for at britisk økonomi kan drives enda lenger ned i grøfta om det som regjeringen legger opp til, blir gjennomført. Finansmarkedene har også reagert negativt på regjeringens planer.
Truss ble valgt til leder for det konservative partiet blant annet fordi hun kjørte sterkt på skattekutt. De konservative liker det. Hun la heller ikke skjul på at hun vil stå for en mer markedsliberal politikk.
I helgen innrømmet Liz Truss at hun ikke har forberedt det omstridte budsjettutkastet godt nok. Hun sier til BBC at hun burde rådført seg med alle medlemmene i kabinettet før hun kunngjorde planene, men at hun holder fast på den skattepakken regjeringen har lagt fram.
I dag har Kwasi Kwarteng lagt ut en melding på Twitter om at det ikke blir noe av skattelettelsen for de rike. «Vi forstår, og vi har lyttet», skriver han.
De har blant annet lyttet til representantene på De konservatives landsmøte som åpnet i Birmingham søndag.
I utgangspunktet er det positivt at en regjering lytter og tar signaler. Det må nesten politikere gjøre om de skal overleve. Det er partiets tillitsvalgte som har makten til syvende og sist. Det fikk Boris Johnson smertelig erfare.
Når statsministeren innrømmer at hun har forankret budsjettet for dårlig, og regjeringen sier noe en dag og noe annet dagen etter, viser det at hun er i trøbbel.
Britene har en statsminister som ikke får gjennomslag for den politikken hun har tro på. Hun kan kalle det justeringer og komme unna med det. En statsminister opererer med så vel tabbekvote som nybegynnerfeil.
Det avgjørende i dagene framover vil være at regjeringen får god oppslutning i eget parti om budsjettet.
På de siste meningsmålingene har Labour en oppslutning på 54 prosent, mens De konservative får 21 prosent. Konservative politikere snakker seg imellom om at Truss neppe kan overleve en så pass dårlig start og så pass dårlige meningsmålinger. Noen mener hun må bytte ut finansministeren for å få justert kursen. Sky News melder at det alt jobbes med et mistillitsforslag mot Truss.
Ledelse i kriser krever fasthet og klar retning. Når det er tid før beslutninger må tas, må det jobbes grundig med forankring. At Lizz Truss kjører av gårde uten å gjøre hjemmeleksen internt, vitner om at hun har feilberegnet sin egen autoritet. Hun kan hevde at hun ikke legger opp til noe annet enn det hun har gått til valg på - merkbar skattelette, inspirert av Margaret Thatchers politikk.
Det holder ikke. At hun ble foretrukket som partileder, betyr ikke at hun kan sluntre unna med å forankre den politikken hun vil føre. Hun har ikke den posisjonen i partiet at alle hopper når hun sier hopp. Det er motsatt. Nå har partiet gitt beskjed om at hun ikke får hoppe dit hun vil.
