Magne Lerø: Strømkrisen som truer arbeidsplassene  

­Regjeringen har fått banket igjennom et budsjett i Stortinget de er rimelig fornøyde med, tross alt. Over nyttår håper de at prisstigningen flater ut og at det ikke er behov for flere renteøkninger. Men dette vil ikke føre til at regjeringspartiene kryper oppover på meningsmålingene. Det står nye kriser i kø.

I disse dager er igjen prisen på strøm rekordhøy. Den har vært i nærheten av 20 kroner per kilowattime i perioder på døgnet. Nord- Norge har nå strømpriser på 2,5 kroner per kilowattime.

Vi hører ropet fra venstresiden med ny aktualitet: Uten at regjeringen tar grep for å få kontroll med strømprisene, er løpet kjørt for de rødgrønne.

Men det er ikke noe som tyder på at regjeringen vil ta andre grep enn å gi strømstøtte. Senterpartiet har godtatt det. På dette området er det Ap som bestemmer. Og grunnen er at Norge er knyttet til EUs markedsbaserte energiregime. Der vil Jonas Gahr Støre fortsatt være, for han tror ikke på statsgaranterte priser.

Når vi har en støtteordning for folk flest, der staten dekker 90 prosent av strømkostnadene over 70 øre per kilowattime, er det til å leve med. Energi vil bli dyrere i framtiden. Folk kan like godt, jo før jo heller, slå seg til ro med det de faktisk betaler for strøm i dag.

Energikrisen har kommet for å bli

Vi vil ha en strømstøtteordning både i 2023 og 2024. Energikrisen har kommet for å bli. Den vil gli over i normalen.

For deler av næringslivet er ikke dagens strømpriser til å leve med. Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har oppfordret bedrifter til å tegne langsiktige avtaler. Det skjer i liten grad. Bedriftene tar ikke sjansen på å betale 166 øre per kilowattime i tre år, 116 øre i fem år eller 86 øre per kilowattime i syv år.

Det spørs om ikke dette er den nye virkeligheten. Klarer ikke Hadeland Glassverk å leve med slike priser, er det sannsynligvis ikke grunnlag for å drive slik de driver i dag.

Etter hvert er det en rekke bedrifter som må ta inn over seg at vi har nådd et nytt nivå når det gjelder energi. Det later ikke til at regjeringen akter å øke strømstøtten til bedriftene. Og de har heller ingen planer om å ta grep som vil få prisene på energi ned.

Det er mulig vi nå ser starten på en betydelig industridød i Norge. De økte energiprisene kommer sammen med skatteskjerpelser, økte priser på en rekke varer og nye regler om innleie som gjør at prisen på arbeidskraft blir høyere. Mange bedrifter vil ikke makte å dekke inn de økte kostnadene ved å øke prisene.

Mangelen på arbeidskraft

I Norge mangler vi arbeidskraft i flere bransjer. Det er blitt tyngre å hente inn arbeidskraft fra andre land. I teorien skal det da være slik at det er de svakeste bedriftene, som må gi opp, og arbeidskraften vil forflytte seg til de bedriftene som har livets rett.

Det spørs om vi i det norske velferdssamfunnet har en slik mobilitet. Det kan like godt være at det er antallet arbeidsledige som etter hvert havner på arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, som øker.

I Norge er det opplest og vedtatt av vi skal ha økt kjøpekraft hvert år. 2022 blir sett på som et unntak. Skulle vi ende opp med et dyrt lønnsoppgjør neste år, vil det forsterke problemene for flere bedrifter.

Regjeringen har tatt flere grep for å hjelpe det økende antallet fattige i landet. Det sitter langt inne å redusere velferdsytelsene for folk flest. Disse bygges fortsatt ut. Slik blir det når det skal skaffes flertall for et statsbudsjett med et SV på laget som er opptatt av at folk flest ikke må få det materielt dårligere.

Det er to spørsmål regjeringen på nyåret må gi bedre svar på:

Hvordan har de tenkt at det skal skapes nye arbeidsplasser og at færre skal ende på trygd? Og hvordan har de tenkt å løse den voksende krisen i helsevesenet som følge av at behovet for behandling øker, samtidig som vi ikke klarer å få flere til å jobbe innen helse og omsorg?