Magne Lerø: Smart og nødvendig skattepakke på 33 milliarder

Etter sommerferien har Jonas Gahr Støre (Ap) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) utrettelig snakket ned forventningene til statsbudsjettet som legges fram om en uke. Det blir kutt over hele linja, og mange vil bli skuffet.

Det er ikke snakk om å hente ut mer fra Oljefondet. Da vil renten skyte i været. Skattene for folk flest skal heller ikke økes.

Samtidig har de sagt at budsjettet vil ha en klar profil og markere det denne regjeringen står for, i motsetning til Erna Solbergs regjering.

Både SV og opposisjonen har lurt på hvordan regjeringen skal få dette til når det samtidig skal sprøytes ut flere titalls milliarder i strømstøtte. Onsdag fikk vi første del av svaret.

Regjeringen legger opp til at staten skal dra inn 33 milliarder kroner i skatt fra oppdrettsnæringen, fra kraftselskapene, fra kraftkommunene og nye prosjekter innen vindkraft.

Innføringen av en lakseskatt har skapt mest bråk. Lederen for Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark, buste ut med at regjeringen «vil slukke lysene langs kysten» før Støre og Vedum hadde avsluttet sin pressekonferanse.

Helge Møgster, som eier store deler av sjømatgigantene Austevoll og Lerøy, sier til E24 at han er forbannet og mener den nye grunnrenteskatten på havbruk er et forsøk på å rane kysten.

Lakseoppdrettselskapene raser på børsen, og Møgster frykter det blir slutt på videre utvikling av lakseoppdrett i Norge og at flere vil flagge ut.

NHO-direktør Ole Erik Almlid mener det er dramatisk at regjeringen innfører så store skatteendringer og at regjeringen foreskriver feil medisin.

– Det norske bedrifter trenger nå, er forutsigbarhet. I stedet innfører regjeringen en omveltning på rundt 33 milliarder kroner som kommer på toppen av allerede høye skatter for næringslivet, sier han til NTB.

Han frykter de nye skattene går utover investeringsevnen i viktige bransjer, og at skatt på kraftproduksjon kan bety mindre fornybarinvesteringer.

Tiden er overmoden for å innføre en grunnrenteskatt på fiskeoppdrett.

Regjeringen legger fram en ordning som gjør at det bare er rundt en fjerdedel av selskapene som kommer i skatteposisjon. Derfor er det ingen grunn til å frykte en nedbygging av opprett langs kysten på grunn av grunnrenteskatten.

Hvis investeringsviljen taper seg noe hos de store pengemaskinene, kan det åpne vei for de mindre selskapene.

Sjømat Norge og NHOs advarsler om konsekvensene, er det ikke sikkert at Høyre en gang vil bry seg om.

At Helge Møgster er forbannet, er forståelig. Han blir adskillige «papirmillioner» fattigere. Det er det heller ingen grunn til å bry seg om.

Det samme kan sies om finansinvestor Jan Petter Sissener som i Dagens Næringsliv slår alarm om at tilliten til Oslo børs svekkes. Det er også svartmaling.

Utviklingen på børsen vil selvsagt avhenge av hvilken politikk som føres. Men i det store bildet er det udramatisk at noen laksemilliardærer ofres på grunnrentens alter.

Regjeringen foreslår en effektiv skatt på 40 prosent på grunnrenten ved landbaserte vindkraftverk fra 2023. Bransjen vil tåle det fordi landbasert vindkraft er blitt den mest kostnadseffektive kraft­teknologien.

Regjeringen regner med høye kraftpriser framover. Det betyr at det vil være god lønnsomhet innen vindkraft, selv med 40 prosents grunnrente.

Inntektene fra grunnrenten skal deles mellom stat og kommune. Kommunene får dermed et betydelig insitament for å legge til rette for utbygging av vindkraft.

Selskapene, som produserer og selger kraft, får en eventyrlig lønnsomhet i år. Regjeringen vil innføre 23 prosent ekstraskatt på den delen av kraftprisen som er over 70 øre. Det vil gi staten rundt 16 milliarder kroner i ekstra inntekter.

De fleste kraftselskapene er eid av kommuner. Slik sett er dette en overføring fra kommunene til staten.

Staten vil også trekke inn 3 milliarder i skatt eller redusert tilskudd til flere av de såkalte kraftkommunene.

Ordføreren i Oslo, Raymond Johansen, klager over at den ekstra beskatningen vi få store konsekvenser for Oslo kommune som nå må regne med lavere utbytte fra sitt kraftselskap.

De skyhøye strømprisene slår ulikt ut. For noen kommuner blir det en radikal økning i inntektene. For andre betyr det kun økte kostnader. Det kan forsvares at staten utligner disse forskjellene ved å øke skatten knyttet til en unormal høy strømpris.

Fordeling av inntekter mellom stat og kommune er en vedvarende diskusjon. Det kan godt være det er gode argumenter for justeringer i forhold til dagens modell.

Skatt har alltid bivirkninger. Bivirkningene av det som regjeringen la fram denne uken er håndterbare.

Når Støre og Vedum tidligere har stilt opp på pressekonferanser, gjerne sammen med næringsminister Jan Christian Vestre om energi, har det blitt mange store ord og vidløftige planer for mange år fram i tid.

Denne uken stilte regjeringen opp med en saftig pakke som skal bankes igjennom i høst. Den skal gjelde fra 1. januar av.

Vi så en statsminister og en finansminister på offensiven. De både smilte og viste muskler. De vet at de får igjennom dette. SV er med.

Regjeringen har ingen ting imot at de får kjeft fra milliardærer og at NHO er imot. De kan hente stemmer på det.

Landets kapitaleiere kan vente seg en bitter pille fra regjeringen når statsbudsjettet legges fram om en uke.

Kjell Inge Røkkes flytting til Sveits har neppe fått regjeringen til å reversere sine planer om å øke formueskatten. SV er oppsatt på å «flå de rike» i betydelig større grad enn det regjeringen legger opp til.

Regjeringen beveger seg ut på en farefull vei om de legger opp til en for hard beskatning av formuer. Det er vitterlig kapitaleiere som må investere i grønn industri og annen næringsvirksomhet.

Regjeringen kan endre skattesystemet som gjør det mindre lønnsomt å flytte formuen ut av landet. Skal regjeringen få gjort noe med forskjellene og hente inn mer fra de rikeste, uten at det får utilsiktede konsekvenser, er det viktigere å innføre en merkbar formueskatt for de rike enn å øke formueskatten for mye.