Magne Lerø: Politikerne har null makt til å få ned matvareprisene

Politikere i alle partier har latt det gå sport i det å klage på høye priser på matvarer. Om vi ser prisene i forhold til norske lønninger, er de ikke det. Høye.

Men det er billigere i Sverige – og prisene øker voldsomt for tiden. Det er folk opptatt av. Politikerne hiver seg på – i håp om å kapre noen velgere.

Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) hevder at dagligvarekjedene har satt opp prisen på flere matvarer – mer enn det er grunnlag for.

Hun bruker prisen på smør som eksempel. Prisen, som bonden får for melken, har økt med 6 prosent, mens prisen i butikk er blitt nesten 22 prosent høyere.

Dagligvarekjedene er vant til å bli gjort til syndebukker. De tar det ikke så tungt, for politisk prat begrenser ikke omsetning. Og prisene fastsetter de uten å spørre politikerne.

Kjedene forsvarer seg med at det ikke bare er råvarekostnadene som har økt.

– I tillegg til tidenes høyeste prisøkninger fra leverandørene, har vi fått kraftige kostnadsøkninger for butikkene. Vår lønnsomhet går ned i 2022, sier kommunikasjonsdirektør Stein Rømmerud i NorgesGruppen til NTB.

– Vi har ikke tatt ut prisøkningen i samme skala som vi har fått fra leverandørene. I tillegg har vi ekstremt mye større kostnader på strøm og transport som vi ikke har tatt ut til fulle, sier styreleder Kjetil Monsen Ebbesberg i Coop Øst.

Inflasjonen i september var på 6,9 prosent. Statistisk sentralbyrå (SSB) peker på at en økning i matvareprisene på 12 prosent er den viktigste årsaken.

– Jeg forventer at dagligvarekjedene viser ansvar og ikke øker prisene mer enn kostnadene tilsier, sier Borch. Det kan hun gjerne håpe på, men prisingen av dagligvarer kan ikke politikerne gjøre noe med.

Det kan heller ikke Konkurransetilsynet. Deres jobb er å passe på at butikkjedene ikke samarbeider om pris. De skal sørge for at det er konkurranse i markedet.

I Debatten på NRK i går sa Sandra Borch at regjeringen styrker Konkurransetilsynet og Dagligvaretilsynet for å bidra til å holde prisene nede.

Det kommer til å ha minimal virkning, for butikkene gjør ikke noe galt. De bryter ingen regler. De driver normal butikk.

Christian Lykke, sjef for Bunnpris-kjeden, sier rett ut at prisene mest sannsynlig vil fortsette å øke fordi aktørene vil være opptatt av å ta seg godt betalt.

– Det er naturen i bransjen, men konkurransen mellom oss skal gjøre at det ikke går utover forbrukeren. Den konkurransen er like hard som før, sa Lykke på Debatten.

Alle butikker fastsetter de priser de mener de kan få i markedet. I store matbutikker er det tusenvis av varer. Prisene varierer hele tiden dersom det skje endringer i markedet som tilsier lavere eller høyere pris.

Derfor nytter det ikke, som Borch gjør, å bruke prisen på for eksempel smør som eksempel på for høy pris.

Kjedene har de siste årene satset sterkere på egne merkevarer. Når prisene øker, velger flere de rimeligste varene. Det betyr at salget av egne merkevarer øker.

Denne utviklingen liker heller ikke politikerne. Regjeringen vil nedsette et utvalg for å finne ut hva de skal gjøre. Det er ikke enkelt. Skal de forby egne merkevarer, vil det føre til at prisene øker.

De kan muligens legge ned forbud mot at dagligvarekjeden holder seg med egne produsenter – for å markere at det skal være et skille mellom produsent og forhandler.

Hadde politikerne satt tollen kraftig ned på varer vi importerer, ville vi kunne fått lavere priser. Men det ville rammet norsk landbruk og norske matprodusenter.

Vi opprettholder en høy pris på matvarer av hensyn til bønder og vår egen matindustri.

Vi legger moms på matvarer. Det gir høye priser som bidrar til å finansiere velferdsordningene og alt det andre som skal finansieres over statsbudsjettet.

Framfor å mase med for høye priser på matvarer, som ikke fører til noe som helst, burde politikeren sagt at høye priser på mat er villet politikk.