Magne Lerø:  Øk trygdeytelsene og sosialhjelpen

På NRKs Debatten har de som lever på trygdeytelser kommet til orde i de to siste sendingene. Det har gjort inntrykk.

Fredrik Solvang gjorde i forrige uke et stort poeng av at ingen fra regjeringspartiene eller opposisjonspartiet Høyre ville stille opp i møte med «de fattige». De forsto raskt at det var en alvorlig tabbe.

Politikere kan ikke la være å møte folk som forteller hvordan deres hverdag arter seg.

I går møtte arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) og Jan Tore Sanner (H) på Debatten for å lytte til folk som sliter økonomisk, for å fortelle hva de vil foreta seg for at fattigdommen ikke skal bre om seg med større fart.

Politikerne er i ferd med å ta inn over seg at renteøkningen og de økte prisene rammer de svakeste i landet hardere enn en så for seg for få måneder siden.

Det er flere tiltak i regjeringens forslag til statsbudsjett som tar sikte på å hindre at flere havner i gruppen fattige og at de som hører til denne gruppen får det enda verre.  Men det regjeringen har lagt fram er ikke tilstrekkelig.

Arbeiderpartiet kan ikke leve med at fattigdommen brer om seg når de sitter med ansvaret. I rike Norge fungerer det ikke å si til dem som sliter økonomisk at de må holde ut fordi det er fare for at renten øker for mye om regjeringen ikke fører en stram økonomisk politikk.

Regjeringen har rett i at neste års statsbudsjett må være stramt for å unngå økt rente. Det betyr at det må prioriteres innenfor de gitte rammer slik at de fattige kommer bedre ut.

Det er her partiene får problemer. De fattige er en mindre velgergruppe enn folk flest. Derfor vil de helst prioritere tiltak som kommer folk fleste til gode. De vegrer seg for å prioritere de fattige.

Høyre vil øke barnetrygden. Det er et populært utspill, rettet mot alle familier med barn. Fattige familier med barn vil også ha glede av det. Svakheten med dette forslaget er at staten vil betale ut millioner til familier som klarer seg godt økonomisk.

Vil en øke barnetrygden, bør det iallfall skje slik Hadia Tajik foreslår, på vegne av Rogaland Ap. Hun tar til orde for at barnetrygden blir økt og at den skattlegges. Utregninger fra Finansdepartementet viser at barnetrygden kan økes fra 12.648 kroner i året til 20.157 kroner uten å koste staten en krone mer – hvis den skattlegges.

Dette er et omfordelende tiltak. De med lav inntekt vil sitte igjen med mer, de med høy inntekt med mindre.

Det bryter imidlertid med prinsippet om at vårt velferdssamfunn skal basere seg på universelle ordninger. Dette prinsippet bør stå for fall, hvis vi vil opprettholde dagens velferdsordninger.

Det samme gjelder strømstøtten. Staten gir mest støtte til dem som bruker mest strøm. De rike i store boliger får mest, de fattige i mindre boliger får minst støtte. Det burde vært et tak på strømstøtten.

Gratis barnehage og gratis skolefritidsordning (SFO) vil fattige familier ha glede av, men også familier med gode inntekter.

Vi er kommet dit at politikeren må bestemme seg om det skal være et prioritert mål å sørge for å holde hele befolkningen over EUs fattigdomsgrense. Det er mulig. Men det betyr at vi må bygge ned og i alle fall ikke innføre nye universelle støtteordninger.