Magne Lerø: Norge må gi bort 2.000 milliarder

­En flokk tungvektere i norsk næringsliv – Johan H. Andresen, Odd Arild Grefstad, Kristin Skogen Lund, Paul Chr. Rieber, Jens Ulltveit- Moe og Tore Ulstein – tar i et innlegg i Dagens Næringsliv i dag til orde for at en stor del av ekstrainntektene fra energikrisen bør overføres til et garantifond for framtidig energi- og klimasikkerhet for Ukraina, Europa og verden.

Deres utgangspunkt er at Norges internasjonale omdømme er kraftig svekket. I Financial Times og The Economist omtales Norge som krigsprofitør, og flere ledende politikere i EU har rettet kritikk mot den politikken Norge fører.

Norge: Markedet som bestemmer

Fra EU-hold er Norge blitt utfordret til å sette et tak på gassprisen. Norges svar her er at det er markedet, ikke regjeringer som bestemmer prisen.

De eksepsjonelt høye gassprisene vil gi Norge rundt 2.000 milliarder kroner i ekstra inntekter. Sannsynligvis blir ekstragevinsten langt høyere.

Jens Stoltenberg sier at krigen i Ukraina ser ut til å trekke i langdrag og at vi må belage oss på høye energipriser i lang tid framover. Norge vil fortsette å håve inn milliarder – og de økonomiske problemene i flere EU land vil øke.

Klimamøtet i Egypt

På klimamøtet i Egypt ble det vedtatt at det skal opprettes et fond eller lages ordninger som gjør at rike land, som i årevis har hatt høye utslipp av klimagasser, bidrar til å finansiere utslippskutt i fattige land. Norge ga full støtte til dette initiativet.

Jonas Gahr Støre har ved flere anledninger sagt at han hører utfordringene fra andre EU-ledere og at regjeringen jobber med saken.

Da SV satte seg ned med Ap og Sp for å forhandle om statsbudsjettet for neste år, ga de klar beskjed om at de ikke vil godta at Norge beveger seg med sneglefart mot målet om at 1 prosent av nasjonalbudsjettet skal brukes til bistand.

Regjeringen gjorde det klart at den er rede til å bruke betydelige midler på støtte til Ukraina, økt bistand og klimatiltak i fattige land, men at de trengte tid for å legge frem et forslag til hvordan dette skal gjøres. SV aksepterte at de ikke nådde fram med en en økning i budsjettet som vedtas i disse dager fordi regjeringen har forpliktet seg til å legge fram et forslag som det virkelig smaker fugl av.

«Dagens krise er av historiske proposisjoner. Det krever historisk lederskap», skriver de seks næringslivslederne. Det er som å høre SV tale. Dette er også regjeringen med på.

Støre med forslag

Det er all mulig grunn til å tro at Jonas Gahr Støre vil legge fram et forslag som får internasjonal oppmerksomhet og karakteren bestått i det minste fra EU-ledere. Noe mindre kan ikke Støre legge opp til.

Nå kan debatten starte uten å knytte den til bruk av oljepenger og fare for overoppheting av norsk økonomi. Vi snakker om å hente ut milliarder fra Oljefondet i et eget fond som ikke skal forvaltes som Oljefondet. Disse midlene skal brukes opp.

Det er i år blitt lansert flere forslag. Det mest ytterliggående er å si at vi nå har tjent nok på olje og gass, men vi fortsetter å produsere. Inntektene, knyttet til olje og gass, skal fra nå av i sin helhet gå til et klimafond.

På den andre siden er de som vil holde all type støtte innenfor handlingsregelen. I så fall er det snakk om å omprioritere bruken av bistandsmidler.  

Et annet hensyn som kan bli bragt inn, er at Norge ikke vil makte å nå målet om utslippskutt innen 2030. Vi kan kompensere ved å bruke milliarder på å finansiere utslippskutt i andre land som kan telle med i vårt eget klimaregnskap.

Når regjeringen har tatt plass i tenkeboksen, må den også gjøre seg sine tanker, for ikke å si legge sine planer, for milliardstøtte til Ukraina og bidrag til klimafondet som ble vedtatt i Egypt.

Må ha historisk sus over seg

Regjeringen må legge fram et forslag i løpet av noen måneder som har historisk sus over seg og som hever debatten over 1 prosent til bistand. Det målet står fast, har regjeringen sagt. Dette må de få til innenfor handlingsregelen.

Debatten framover må handle om hvor mange hundre eller tusen milliarder Norge skal hente ut av Oljefondet for å kunne bekjempe klimautslipp, bygge opp igjen Ukraina eller bidra med støtte til land der økonomien bryter sammen.

Det mangler ikke på gode formål. Regjeringen må gi et klarere mandat enn å si at vi støtter alle mulige gode formål.

MDG har sagt de er rede til å sette av et par tusen milliarder i et fond. Hva de andre partiene ser for seg, er uklart.

Og det er uklart om Erna Solberg (H) også i denne saken blir sittende stille i båten, venter på det regjeringen forslår, ser an i hvilken retning vinden blåser og tar standpunkt deretter.

Høyre lytter gjerne til det næringslivsledere mener. De har muligheten til å henge seg på de seks som i dag har sagt hva de mener.