Magne Lerø: Med skjerpet ansvar vil færre ta ansvar

­«Myndighetenes evne til å beskytte mennesker på Utøya sviktet. En raskere politiaksjon var reelt mulig. Gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere.» Slik konkluderte 22. juli-kommisjonen.

I kjølvannet av kommisjonens kritikk ble det utarbeidet en ny prosedyre for livstruende voldssituasjoner, PLIVO (pågående livstruende vold). Det ble lagt opp til et sterkere samarbeid mellom nødetatene. Den av nødetatene som kommer først fram, ofte er det brannvesenet, skal bidra til å løse en krise eller forhindre skade, så langt en har mulighet til det.

Det understrekes imidlertid at det ikke forventes at innsatspersonellet går inn i situasjoner som åpenbart aksepterer en uakseptabel risiko.

Om mye er forbedret i løpet av 11 år, er det delte meninger om. Det sto en politibil 75 meter unna da sivile overmannet Zaniar Matapour i Oslo natt til 25. juni i år. I Numedal i mai var ambulansen parkert på trygg avstand, mens publikummere, deriblant skoleelever, fikk kontroll over gjerningsmannen.

Ansatte i brannvesenet varsler nå at de vil utføre akutt helsehjelp om de risikerer å bli holdt ansvarlige og betale erstatning om de gjør feil.

Brannfolk landet over er blitt kurset i akutt helsehjelp av Norsk Luftambulanse. Det innebærer at de kan bli kontaktet av nødetaten om å rykke ut for å gi helsehjelp dersom lege er langt unna.

Brannsjefen i Rollag sier til Aftenposten at de ikke er interessert i å bidra på denne måten dersom den som gir hjelp, kan bli gjort ansvarlig.

Aftenposten skriver at det er uenighet mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om denne form for akutthjelp skal omfattes av regelverket for pasientskadeerstatning.

Brannfolk stiller opp

Trond Busterud, lederen i Brannforbundet, sier til Aftenposten at brannfolk gjerne stiller opp, men de vil ikke bli holdt ansvarlige for feil. De har ikke den kompetansen som leger og ambulansepersonell har, men de kan bidra så godt de kan.

– Vi må for all del unngå såkalte «USA-tilstander» der folk ikke tør å hjelpe hverandre, sier han.

I over 50 prosent at tilfellene er brannvesenet først på et skadested. Politikerne, i første omgang helseminister Ingvild Kjerkol (Ap), må bestemme seg om de vil at den av blålysetatene som kommer først, skal gå i gang med å gjøre det de kan – eller om de skal vente på at ekspertene rekker fram.

Ansatte som gjør sitt beste for å hindre skade eller gi helsehjelp, bør slippe å bli holdt ansvarlig for feil eller skade som måtte oppstå. Alternativet er at de blir stående passive og lar være å medvirke av frykt for at feil kan oppstå. Det er vi ikke tjent med.

På flere områder vil gjerne politikerne skjerpe ansvaret. Det er ikke risikofritt. Skjerpet ansvar vil føre til at færre vil ta ansvaret. Det er i ferd med å skje innen skolesektoren.

Få vil bli rektor

Nye rektorstillinger får i gjennomsnitt kun én søknad for tiden. Gjennomtrekken er stor.

Forskere ved Universitetet i Agder skal forsøke å finne ut hva som er årsaken. De har alt en teori. Bevilgningene til skolen reduseres, rektorene blir møtt med flere krav, og rettighetene til elevene øker.

Politikerne ønsker å få slutt på mobbing på skolen. Rektorene er blitt pålagt ansvaret for å få slutt på den. I verste fall kan de bli dømt for ikke å ha gjort nok.

Jobben som rektor er blitt for krevende. Det er ikke vanskelig å forstå at interessen for å bli rektor faller som en stein.

Politikerne har de beste intensjoner. Men det fører ikke til at de beste påtar seg rektor-jobben.