Magne Lerø: Laksebaronenes manipulerende skremmeskudd

­Hvis LO og NHO skal bli tatt på alvor som konstruktive samfunnsaktører og samarbeidspartnere, må ledelsen sørge for ikke å la sine mest misfornøyde og høyrøstede medlemmer sette dagsorden og tegne foreningens profil. Ledelsens oppgave er å nyansere og balansere ulike hensyn. LO og NHO skal både være interesseorganisasjoner for sine medlemmer og samtidig vise at de forstår og aksepterer den økonomiske situasjonen politikerne opererer ut fra.

LO har slått rot i den rødgrønne leir. NHO støtter de borgerlige. Det kan vil leve med.

Det er forståelig at NHO kritiserer regjeringen for å øke formueskatten og skatten på utbytte, for eksempel. Det forventer medlemmene. NHO har rett i at regjeringen legger opp til skatteskjerpelser for næringslivet som kan få utilsiktede konsekvenser for verdiskapingen. Regjeringen unnskylder seg med at de må ta grep for å få ned presset i økonomien og slik forhindre at renten øker.

Men NHO burde tatt avstand fra den tvilsomme kampen laksebaronene fører for å forhindre at det innføres en grunnrenteskatt for næringen.

De store lakseselskapene har makten i Sjømat Norge. De organiserr om lag 770 medlemsbedrifter med 16.000 ansatte innen norsk fiskeindustri, havbruksnæring, fiskefôrbransje, biomarin industri, rederier og leverandørbedrifter til sjømatnæringen.

Under Erna Solbergs regjering ble det satt ned et utvalg som skulle utrede innføring av en grunnrenteskatt for næringen. Det var en utbredt oppfatning i det politiske miljøet at overskuddene i næringen var så betydelige at tiden var inne for å foreta et skattemessig grep. Men før utvalget, under ledelse av Karen Helene Ulltveit-Moe, hadde levert sin rapport, var det klart at det ikke var et politisk flertall for å innføre en ekstra beskatning av næringen. Både NHO og LO var imot.

Sjømat Norge drev et imponerende lobbyarbeid. De fikk ordførere og ansatte til å tro at arbeidsplassene ble truet og at fremtiden ville bli usikker for hele bransjen om det ble innført en grunnrenteskatt.  

Hvert år i perioden 2018 til 2020 ga lakseproduksjonen i gjennomsnitt 16 milliarder i overskudd. Regjeringen legger opp til at inntil 3,8 milliarder skal hentes inn til fellesskapet i form av en ressursrenteskatt.

Oppdrettsselskapene Salmar og Lerøy har gitt permitteringsvarsel til over 1.000 ansatte. De begrunner det med planene om å innføre en grunnrenteskatt.

I NHO og Sjømat Norge er de oppegående nok til å forstå at de ikke kan kreve null skatt slik som for tre år siden. De sier nå at de er rede til å betale mer i skatt, men at regjeringens forslag er for dårlig utredet og at det har for store utilsiktede virkninger. Derfor vil de utsette saken.

De vil neppe si seg fornøyd med en utsettelse. Da vil de benytte anledningen til å ta opp igjen argumentasjonen for at det ikke skal innføres en ekstra skatt på havbruk.

NHO-sjef Ole Erik Almlids uttalelse til ilaks.no i 2019 viser hvordan næringen argumenterer:

– Jeg registrerer at næringen selv er opptatt av at den skal betale for det som er fellesskapets goder. Når kraftbransjen demmer opp en dal, skjønner jeg at dette skal grunnrentebeskattes, men i havbruk kan en stille spørsmål rundt hvor verdiskapningen skjer. I havet eller i markedet? Skal en betale skatt hvis merdene trekkes langt til havs? Skatte- og avgiftssystemet som vedtas, må være slik at det fortsatt skal være lønnsomt å drive havbruk i Norge. Vi må huske at havbrukene selv finansierer alle innsatsfaktorene. Smolten, fiskefôret, anleggene og arbeidskraften. Det er ikke en ren naturressurs som vi høster, sa Almlid.

Dette er rene ord for pengene. De mener de ikke kvalifiserer for grunnrenteskatt.

I tillegg kjøres det fram argumenter om at arbeidsplasser er i fare fordi eierne ikke kan ta ut like gedigne overskudd som i dag. En del ordførere tror på skremselspropagandaen.

Hvis lakselobbyen skulle lykkes med en utsettelse, vil regjeringen bli utsatt for det samme presset som førte til at partiene sa nei til grunnrenteskatt for tre år siden. Det vet regjeringen. Derfor er det nå eller aldri.

I denne saken har Senterpartiet snudd – med god grunn. Trygve Slagsvold Vedum kjemper offensivt for innføring av lakseskatten fordi han tror dette kan bli en vinnersak. Han vil skjerme de mindre selskapene for å betale grunnrenteskatt. Kommunene, hvor de store selskapene opererer i, vil tjene mer enn de gjør i dag på oppdrett. Havbruksskatten skal nemlig deles mellom staten og de enkelte kommunene.

Ordførerne, som har slukt laksebaronenes propaganda med agn, krok, søkke og snøre, vil komme til å erkjenne at de tok feil, tror Trygve Slagsvold Vedum.

Finansministeren er spørrende til begrunnelsen oppdrettsselskaper som Salmar og Lerøy gir for å sende ut permitteringsvarsler til over 1.000 ansatte. Det er mildt sagt.

– Det er viktig å få fram at regjeringen ikke har foreslått grunnrenteskatt på den delen av næringen som det nå varsles permitteringer i. Det er ikke foreslått grunnrenteskatt på foredling, sier finansministeren til NTB.

Han vil møte representanter for de store lakseselskapene fredag. Da vil han på diplomatisk vis be de roe seg ned, gjøre det klart at skatten blir innført og be de komme med innspill som kan forhindre utilsiktede virkninger.