Magne Lerø: Klokt å droppe generell strømstøtte til bedrifter

Høyre tok allerede i januar i år til orde for at det burde utformes en ordning for strømstøtte til bedrifter. Partiet gjentok kravet i begynnelsen av august. Behovet for hjelp til bedriftene er noe av bakgrunnen for at Stortinget skal samles neste uke.

Det er tvilsomt om regjeringen vil legge fram en sak til behandling i Stortinget. De har gjort det klart at de tar den tiden de trenger. De lar seg ikke drive ut i hastverk fordi Stortinget vil samles.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) sa til NTB før helgen at en «løsning nærmer seg». Det jobbes fortsatt med ulike modeller som de denne uken skal drøfte med NHO og LO. Vestre sier han vil at trepartssamarbeidet skal få virke.

Dagens Næringsliv mener å vite at regjeringen vil legge fram en lånegarantiordning der staten tar 90 prosent av risikoen for lån til bedrifter som trenger det for å komme seg igjennom strømkrisen.

Det er ikke godt nok for NHO. De vil ha direkte støtte, størst mulig likhet for bedriftene og ikke skille på eierskap.

For noen uker siden sa NHO-sjef Ole Erik Almlid at de denne gang kunne godta et utbytteforbud fra bedrifter som får støtte. Det var nok ikke alle i NHOs rekker som var begeistret for det utspillet. Det var ikke et forbud mot utbytte knyttet til koronastøtten.

Men Almlid forstår at NHO må forholde seg til de politiske realiteter. Flere fra rødgrønn side har sagt at det denne gang ikke vil være snakk om støtte uten et forbud mot utbytte.

Eiere kan fint leve med restriksjoner på utbytte. Pengene forblir i bedriften. Et større utbytte kan gis når de ikke lenger mottar støtte.

Når NHO og Høyre må innse at det denne gang ikke blir direkte strømstøtte til bedriftene, skyldes det at det ble utbetalt milliarder i koronastøtte til bedrifter som ikke trengte det.

Dagens Næringsliv har kartlagt over 900 koronastøttemottagere som til sammen mottok 3,6 milliarder i koronastøtte. I 2020 ga disse selskapene 3,3 milliarder til sine eiere i form av utbytte og konsernbidrag. I 2021 var tallene fire milliarder og 4,6 milliarder kroner.

Det er stor enighet blant økonomer om at det ikke bør innføres en generell støtte til bedrifter for å kompensere for økt energikostnader. Også innen næringslivet er det flere som er på samme linje.

Reiselivet er hardt rammet av økte strømkostnader. Konsernsjef i Thon Hotels og nestleder i NHO, Morten Thorvaldsen, har tidligere tatt til orde for at reiselivsnæringen skal få samme strømstøttemodell som privatpersoner.

VG skriver i dag at Tord Moe Laeskogen, eieren av Sundvolden Hotel, har sendt et brev til næringsminister Jan Christian Vestre der han hevder det er «utidig» av Thon å be om strømstøtte.

«Både Morten Thorvaldsen i Thon Hotels og Petter Stordalen i Choice snakker om tidenes hotellmarked, hvor de får meget godt betalt. Da er det utidig å be om strømstøtte», skriver Laeskogen.

NHO vil fortsette å tale sine medlemmer sak. De vil ha støtte. Om Høyre vil justere kursen og legge seg på den lånelinjen regjeringen legger seg på, er et åpent spørsmål.

Jan Christian Vestre vil kjøre på at han ikke vil være med på et nytt opplegg der skattebetalernes midler ender opp hos eiere som har penger nok.

Lån kan være løsningen for noen bedrifter, men det vil ikke være godt nok for alle som rammes av rekordhøye strømpriser.

Bøndene har fått strømstøtte. Mange av dem ville ikke klart seg uten. En del bedrifter med lav egen kapital, dårlig lønnsomhet og der strømkostnaden utgjør en vesentlig del av de samlede kostnadene, vil ikke klare seg med lån som skal betales tilbake.

Regelen må være lån, men en regel bør ha unntak. Unntaket er støtte. Det må være mulig å utforme en ordning der nøkkelbedrifter i et lokalsamfunn kan søke om strømstøtte. Det må være mulig å lage ordninger som går klar for EØS-avtalens forbud mot konkurransevridning.