Magne Lerø: Kjerkol må ta ansvar for 200 millioners kutt i psykiatrien

Solberg-regjeringen og den nåværende regjeringen snakker med like store ord om at de vil styrke psykiatrien. Likevel går det den gale veien.

Mediene meldte denne uken at rundt 90 prosent av plassene på det største psykiatriske sykehuset, Dikemark, fylles av personer som er dømt til psykisk helsevern. De er for farlige til å ha gående fritt i samfunnet.

Det betyr at det knapt nok er plasser til disposisjon for psykisk syke som trenger en periode på et sykehus. Mangelen på døgnplasser er prekær landet over.

Planen er en ytterligere nedbygging. Både Gaustad og Dikemark skal avvikles. Tomt og bygninger skal selges. Det skal bidra til å finansiere bygging av nye sykehusbygg som ifølge fagfolk har for få sengeposter.

Det er en voldsom sterk motstand mot de foreliggende planer for psykiatri og sykehus i Oslo. Men regjering og foretak lar seg ikke rikke.

Det bærer utfor stupet, mener fagfolkene som jobber i feltet. Politikerne tror ikke på det.

I budsjettet for neste år vil Oslo Universitetssykehus spare 200 millioner kroner på rus og psykiatri, det som politikerne sier de vil prioritere. Da dette ble kjent, slo fem fagforeninger alarm.

Ordfører i Oslo, Marianne Borgen (SV), og byråd for helse, Robert Steen (Ap), gir nærmest beskjed til sykehuset om å legge bort disse planene. Borgen sier til NRK at de heller må snu trill rundt og øke tilbudet til denne pasientgruppen.

Det er mulig ledelsen ved Oslo Universitetssykehus, med direktør Bjørn Atle Bjørnbeth i spissen, har utviklet en plagsom tonedøvhet i forhold til politiske signaler. Mest sannsynlig er det at de har funnet ut at dette er det minst skadelige kuttet de kan gjennomføre ut fra det budsjettet de må forholde seg til.

Bjørnbeth rapporterer til styret som igjen rapporterer til Helse Sør-Øst. Helse Sør-Øst er eier av Oslo Universitetssykehus. De kan gripe inn hvis de mener sykehuset ikke følger pålegg, oppdrag og styringsdokumenter.

Sykehusene styres etter foretaksmodellen. Det er ikke meningen av helseministeren skal blande seg inn i hvordan hvert enkelt sykehus bruker det budsjettet de har fått tildelt. Det er ledelsen ved Oslo Universitetssykehus som har det faglige og økonomiske ansvaret for å gi befolkningen den helsehjelpen de har rett på.

Men regjeringen sier vitterlig at de skal prioritere psykiatrien. Da kan ikke landets største sykehus kutte 200 millioner på det området regjeringen sier de skal satse.

Det helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) skal gjøre i henhold til helseforetaksmodellen, er å vise til at det er Helse Sør-Øst som har ansvaret. Politisk sett oppfattes det som en ansvarsfraskrivelse. Men det er nettopp det helseforetaksmodellen legger opp til.

Politikerne skal vedta budsjetter, legge rammer og gi retningslinjer. De skal holde fingrene fra fatet når det gjelder faktiske prioriteringer ved hvert enkelt sykehus.

Kostnadene til helse vil øke sterkt i årene framover. Politikerne vil slite med å øke bevilgningene i takt med det øke de behovet. Det må prioriteres hardere.

Helse blir fort en tapersak for regjeringen fordi de ikke blir troverdige når de sier de vil satse på helse generelt og psykiatri spesielt. Helseforetaksmodellen legger opp til en indirekte avstandsstyring av sykehusene.

Makten i sykehusvesenet er flyttet til fire regionale foretak med en ledelse som er lite synlig i offentligheten. Administrerende direktør i Helse Sør-Øst, Terje Rootwelt, er temmelig anonym. Foretaket sender av og til styreleder, tidligere finansråd, Svein Gjedrem ut i offentligheten for å forsvare vedtak.

Hvem har ansvaret for et kutt på 200 millioner kroner i Oslo? Er det Bjørn Atle Bjørnbeth eller styreleder Gunnar Bovim ved sykehuset, Terje Rootwelt eller Svein Gjedrem i Helseforetaket? Eller er det de til sammen 15 styremedlemmene? Eller er det helseminister Ingvild Kjerkol, eller er det flertallet på Stortinget som vedtar budsjettet?

Det er ikke godt å si. Og det er meningen med helseforetaksmodellen.

Velgerne vil straffe regjeringen om misnøyen blir for stor. Derfor vil helseminister Ingvild Kjerkol gripe inn om det blir for ille. Regjeringen har et godt stykke på vei punktert helseforetaksmodellen i Hurdalsplattformen. De halter videre med dagens modell fordi regjeringspartiene ikke blir enige om et alternativ.