Magne Lerø: Hydro fra sin griske side

Etter at politikerne har vedtatt en lov, er det domstolene som tolker den og avgjør hva den betyr i praksis. Det er det samme systemet, enten loven vedtas i EU eller i Stortinget.

Men det er smått med profetisk klarsyn hos politikerne som hos andre. Det skjer hele tiden at en lov får såkalte utilsiktede virkninger. I verste fall kan en lov være direkte kontraproduktiv.

Om EU skulle vedta en lov om makspris på gass, vil det kunne føre til at det produseres mindre gass. Grunnen til den høye prisen er at tilbudet er for lavt i forhold til etterspørselen. Høy pris vil øke produksjonen. Lavere pris vil dempe den. Det som var ment som et godt tiltak, kan gjøre vondt verre i et marked.

Det skjer til stadighet at noen vil bruke en lov som politikerne har vedtatt for å oppnå noe helt annet enn det som var deres intensjon. Rettssaken mot staten for brudd på grunnloven ved å fortsette leting etter olje og gass, er et eksempel på det.

Domstolene og juristene har styrket sin posisjon i samfunnet, i alle fall når det gjelder å tolke EUs lover og regler som faller inn under EØS-avtalen. Her utnytter ikke politikerne det handlingsrommet de har. I alle fall mener Støre-regjeringen at Solberg-regjeringen ikke gjorde det.

Klima- og miljøminister Esben Barth Eide (Ap) har fått en delikat sak på sitt bord. ESA som overvåker EØS-avtalen, mener saken ikke har noe på hans bord å gjøre. For de handler det om jus, ikke politikk.

ESA har presset regjeringen til å utvide CO₂-kompensasjonsordningen for industrien. Det betyr at også selskaper får kompensasjon for kraft de eier og produserer selv.

Dette gir Hydro rett på rundt 18 milliarder i CO₂-kompansasjon fram mot 2030.

SV, Rødt og Naturvernforbundet har bedt Hydro om å avstå fra å søke på ordningen. I Klassekampen i dag sier konserndirektør for Hydro Aluminium Metal at de vil søke og benytte ordningen fullt ut.

Staten eier ikke mer enn 32 prosent. Resten er private aksjonærer. Det ville blitt ei huskestue uten like på eiersiden om ikke Hydros ledelse henter inn de milliardene de har rett på.

En regel er en regel. Dagens Perspektiv fikk ikke koronastøtte fordi myndighetene hevdet vi ikke hadde noen ansatte. Alle er ansatt i morselskapet Medier og Ledelse. Så når de ikke fant noen ansatte i arbeidstakerregisteret, ble støtten avvist. Det var aldri politikernes intensjon. Det var et resultat av juristenes tolkning av loven.

Klima- og miljøminister Esben Barth Eide kan ikke gå lenger enn å si til Klassekampen at dette er en gavepakke han vet mange synes er urimelig.

– Vi mener det er urimelig at hvis man eier sin egen kraft, som man kan selge dyrt eller bruke selv uten kostnad, er det rart at skattebetalerne i tillegg skal gi deg penger, sier Barth Eide til Klassekampen.

Det ser ikke ut til at han har noe annet valg enn å finne plass til 2 milliarder på et budsjett som er strammere enn noensinne.

Det er frivillig å søke på denne ordningen. Espen Barth Eide vil ikke «som ansvarlig statsråd mene noe utad» om Hydro bør droppe å søke.

Regjeringen vegrer seg for å ende opp i en offentlig strid med ledelsen i et av sine selskaper.

Det vil neppe bli så omfattende protester mot Hydro at de ombestemmer seg. Hadde Hydro levert tjenester eller solgt produkter til privatmarkedet, kunne de ha fryktet at tap av omdømme ville ført til lavere salg. Da hadde ledelsen hatt et argument for å droppe støtten.

En generell oppfordring om å vise samfunnsansvar ved å la være å motta en støtte som politikerne og deres største eier mener de ikke bør få, preller av som vann på gåsa.

Det er som med koronastøtten. Bedrifter som ikke trengte støtte, søkte på ordningen og leverte millionutbytte til sine eiere. Noen få lot være å søke eller betale støtte tilbake.

Hydro hører ikke til den gruppen. De tenker maksimal utnyttelse av støtteordninger som aldri var ment for dem.