Magne Lerø: Flere lærere med lavere opptakskrav

I fjor offentliggjorde Statistisk sentralbyrå (SSB) tall som viser at nesten 20 prosent av lærerårsverkene i skolen blir uført av ufaglærte.

Partiene på Stortinget er rørende enige om at dette må det gjøres noe med. For å vise hvor alvorlig situasjonen er, har SV i høst slått i bordet med et forslag om at alle barn skal ha rett til å bli undervist av lærere med utdanning i alle fag.

Hadde det vært mulig å hente fram lærere som kaniner av en hatt, kunne SVs forslag hatt noe for seg. Problemet er at det er mangel på lærere. De lar seg ikke finne om en leter med lys og lykte i alle kroker.

Og verre skal det bli, for i årene framover må vi regne med at det blir flere lærere som går av med pensjon enn unge som begynner.

I kommunene er de mer bekymret over mangelen på sykepleiere og helsearbeidere. Det er noe av forklaringen på at lærerne ikke nådde fram i årets lønnsoppgjør – og selvsagt ikke i streiken. Den var dødfødt før den kom i gang.

Lærerstreiken tegnet et bilde av skolen som et problemområde. Dette slår negativt ut med tanke på rekrutteringen til læreryrket.

Noe av det merkeligste som de borgerlige, med Høyre i spissen, foretok seg på det utdanningspolitiske området, var å innføre et krav om 4 i matte for å få begynne på lærerutdanningen. De sa at dette var et nødvendig tiltak for å heve statusen på læreryrket.

Hadde regjeringen kombinert dette med å øke lærerlønningene, og gitt lærerne større frihet og autoritet over undervisningen, kunne det ha fungert.

Kravet om 4 i matte er skrotet. Det har ført til at flere tar fatt på lærerutdanningen, men det er ikke tilstrekkelig for å dekke behovet for lærere.

For noen år siden ble om lag 90 prosent av studieplassene fylt opp. I fjor sank andelen til 85. I følge Khrono er vi nå nede i 75 prosent. Det innebærer at det nå står 400 utdanningsplasser tomme.

Om lag halvparten av de som starter på lærerutdanningen, ender opp med å jobbe i skolen.

KrF fikk også den borgerlige regjeringen til å øke normen for antallet elever per lærer. I byene klarer de å skaffe det antall lærere de trenger, men i distriktene kommer de til kort. Når de kvalifiserte lærerne slår seg ned i byene, må de taue inn flere ufaglærte i distriktene.

Nord- Norge vil bli hardest rammet av lærermangelen. Et skrekkens eksempel er en kommune i Nordland som har 60 prosent ufaglærte på de laveste klassetrinnene. I Finnmark har flere kommuner nærmere 30 prosent ufaglærte.

I Nord-Norge smiler de oppgitt av SVs forslag om å lovfeste alle elevers rett til å bli undervist av lærere som har gjennomført lærerutdanningen.

Ved de små skolene har de en annen utfordring. De trenger lærere som kan undervise i, om ikke alle, så i alle fall i de fleste fag. Dagens utdanning legger imidlertid i økende grad opp til spesialisering.

Professor Emeritus i pedagogikk, Karl Øyvind Jordell, som har fulgt utviklingene tett i flere år, tar i Klassekampen til orde for at opptakskravene til lærerutdanningen må fjernes, eller settes svært lavt. Det ser ut til kun å være SV som er interessert i å vurdere dette.

Det politiske flertallet synes at det er bedre å la elever bli undervist av ufaglærte enn av lærere med svake karakterer fra videregående.

KS vil neppe foreta en lønnspolitisk helomvending til fordel før lærerne. Derfor kan det godt være det blir lærerstreik også neste år. Det er tvilsomt om den løsningen samfunnet trenger, ligger på forhandlingsbordet.  

En nyutdannet adjunkt har i dag en begynnerlønn på rundt 500.000 kroner i året. En lektor med tillegg får etter 16 år nærmere 700.000. Noen tusen til eller fra, jevnt fordelt, løser ikke rekrutteringsutfordringene.

For å sikre rekrutteringen, er økt begynnerlønn viktigere enn hva en tjener etter 16 år.

Samfunnet må stimulere til at unge tar en utdanning som dekker samfunnets behov. Vi kan for eksempel starte med å ettergi studielån over enn periode etter en har begynt i jobb. Det vil kunne få flere til å utdanne seg til lærer og sykepleier som vi for tiden trenger store mengder av.