Magne Lerø:  De rikes ustoppelige vekst i lønn og formue

­I går og i dag flommer mediene over med oversikter som viser hva de rikeste innen ulike sektorer tjener. Arvingene utgjør nå en egen klasse. Disse blir det flere av, og rikdommen deres øker.

Landets rikeste mann, ifølge ligningspapirene, er Gustav Magnus Witzøe. Han er god for 20 milliarder i formue og tjente i fjor 1,2 milliarder kroner. Han er 29 år og sønn av Gustav Witzøe som bygget opp fiskeoppdrettsselskapet Salmar.

Gustav Magnar Witzøe jobbet i en kort periode som røkter på et av Salmars anlegg, men er i dag ikke involvert i verken drift eller styrer. Han jobber som modell i New York. Far Witzøe overførte det meste av verdiene til sønnen i 2006.

Epler og stammen

Gustav Magnus Witzøe får stå som eksponent for det økende antall rikinger som ikke er nevneverdig interessert i den typen aktivitet som har sikret dem rikdommen.

En del sønner og døtre som har arvet millioner, er involvert i business. Hvem av de som er i nærheten av å ha talentet som sitt opphav, vil tiden vise. De fleste har ikke det.

De vil ikke sette spor som verdiskapere. De kan nøye seg med å plassere millionene sine trygt og leve som rike resten av livet. De fleste er kloke nok til ikke å rote bort millionene de har arvet.

Så lenge vi ikke har en arveavgift, vil antallet svært rike, som ikke er aktive i næringslivet, øke.

Et titalls forfattere tjener millioner. Det samme gjelder artister og idrettsutøvere. Noen gründere lykkes med å bli millionærer. Et hundretalls advokater tjener både ti og tjue ganger mer enn folk flest. Aksjemeglere og folk innen finans tjener titalls millioner. Mange ledere tjenere mellom to og fem millioner. En god del tjener mer enn 10 millioner.

Jørgine Vasstrand tjener mest

En ny og voksende gruppe er influensere – påvirkerne. Dagens Næringsliv har en oversikt som viser at landet er befolket med 20 influensere som tjener over én million.

Jørgine Vasstrand har en inntekt på 7,8 millioner kroner. Sofie Isaksen drar inn 7,2 millioner. Det er godt gjort å kunne dra inn så pass, basert på sitt eget navn og rykte. De har utvilsomt teft for hva som skal til for å lykkes i et marked.

Det går selvsagt an å irritere seg over at noen er så vanvittig rike eller tjener så uhorvelig godt.

Klassekampen leverer en ny variant.  De har beregnet at forlagssjef Arno Vigmostad i Vigmostad & Bjørke i fjor tjente 128 forfatterlønninger. Vigmostad tjente 5,6 millioner i 2020 og økte til 18 millioner i 2021. Ellers tjener forlagssjefene i de store forlagene fra to til vel fire millioner. Tom Harald Jenssen i Cappelen Damm tjente 4,6 millioner i fjor.

Klassekampen har snakket med flere forfattere som protesterer mot at de tjener for lite og forlagssjefene for mye. De taler nok for døve ører.

Det er også mulig å irritere seg over at kvinnelige advokater tjener ned mot en tredjedel av menn, ifølge Dagens Næringsliv.

Hegnars «herlige skatteliste»

Redaktøren i Finansavisen, Trygve Hegnar, skriver om de «herlige skattelistene». De er herlige fordi de viser at de rike betaler masse skatt.

Når mange betalte ekstra mye i skatt i fjor, skyldes det at mange tok ut et ekstraordinært utbytte fordi de regnet med at regjeringen ville øke utbytteskatten.

Formueskatten er økt. Flere har flyttet ut for å spare formueskatt. Det blir nok noen flere framover etter at regjeringen har sørget for at en ikke lenger får skattefritak for urealiserte gevinster hvis en har bodd i utlandet i fem år.

Regjeringen har strammet til skatteskruen for de rikeste, men de rike klarer seg aldeles utmerket.

Om regjeringen vil lykkes med å få ned forskjellene i samfunnet, er heller tvilsomt. Da må de i tilfellet sørge for at det skapes flere arbeidsplasser. Da må de rike trå til. De er de som har kapital til å satse.