­Magne Lerø: Dårlig begrunnelse for økt beredskap

Noe av det vi lærte under koronapandemien, er at det nesten ikke er grenser for hva myndighetene kan få befolkningen med på – om de bare er redde nok. For myndigheter er frykt et effektivt virkemiddel for å få befolkningen til å gjøre det myndighetene mener er best for befolkningen.

Slik er det i et demokrati. I et diktatur bruker myndighetene frykt for å kontrollere befolkningen og sikre egne maktposisjoner.

Når det skjer noe som fører til at frykt brer seg til andre enn dem som alltid er redde for et aller annet, er mediene og opposisjonen raskt på banen med spørsmål om hva regjeringen vil foreta seg. Troen på effekten av tiltak er på nivå med troen på mirakler i middelalderen.

Hvis mediene begynner å blåse opp en sak og politiet svarer at «det har vi ikke tenkt å gjøre noe med, vi har andre saker vi må prioritere», vil saken garantert ta av. Da går det ikke lang tid før politidirektøren eller justisministeren forsikrer om at saken skal undersøkes. Dette vet de i politidistriktene. Derfor gjelder det ikke å komme på defensiven. De vet at det er lurt å hive seg rundt og ta fatt i saker som mediene interesserer seg for.

Under koronapandemien var det ikke grenser for hva myndighetene foretok seg for at ingen skulle kunne si at det ikke ble gjort nok for å hindre smitte.

Vi ser noe av den samme dynamikken utspille seg i tilknytning til krigen i Ukraina. Det førte til at statsministeren, forsvarssjefen og forsvarsministeren innkalte til pressekonferanse i går der poenget var å fortelle at Forsvaret øker beredskapen.

Når folk blir bekymret, skal vi vite at Forsvaret følger med. Ingen skal kunne si at Forsvaret ikke er på alerten.

Det var en vinnerformel for Solberg-regjeringen å stå fram, sammen med helsemyndighetene, og fortelle om nye tiltak og regler i møte med koronapandemien. Støre-regjeringen vil ikke lykkes med det samme når det gjelder krigen i Ukraina.

Grunnen er at Jonas Gahr Støre sier rett ut at det ikke er noen indikasjoner på at Russland vil utvide sin krigføring i andre land. Norge er ikke truet.

Hvorfor skal Forsvaret da øke beredskapen? Jo, fordi spenningen gjør at vi er mer utsatt for trusler, etterretning og påvirkning, sier Støre og poengterer at det er nødvendig at alle Nato-land er mer på vakt.

Beslutningen om å heve beredskapsnivået, ble tatt etter faglige råd fra forsvarssjef Eirik Kristoffersen, sier Støre. Slike råd kan ikke en regjering som vil seg selv vel, se bort fra. Guri Melby (V) og Ine Marie Eriksen Søreide (H) ville dengt løs på regjeringen med storslegge om det hadde kommet ut at Forsvaret vil heve beredskapsnivået, men at regjeringen mener det ikke er nødvendig.

Det er krig. Det er full pakke som gjelder.

På pressekonferansen ble det snakket mye om krigen i Ukraina. Her går det så dårlig for Russland at faren for at de skal angripe andre land, og særdeles et NATO-land som Norge, synker mot null. Men økt beredskap vil vi ha.

Det er fordi russere, eller andre som sympatiserer med dem, har sendt opp en del droner i det siste. Eksperter mener også at Russland kan komme til å påvirke oss sterkere gjennom sosiale medier. De kan pøse på med konspirasjonsteorier og levere lettvint ammunisjon til EU-motstandere for eksempel. Og de kan finne på å angripe den digitale infrastrukturen vår.

Vi må alle være mer på vakt, sa forsvarssjef Kristoffersen til NRK i går, og han ba alle være mer påpasselige med IT-sikkerhet, både på jobb og privat.

Både NATO og Russland driver med spionasje og etterretning. Det er ikke noe nytt. I 2017 ble grenseinspektøren Frode Berg tatt på fersk gjerning som spion i Moskva. Nå har vi fått fatt i en forsker vi mener er russisk agent. Det er slik det er. Russland har i alle år hatt agenter i Norge. Det er ikke noe nytt.

Assisterende PST-sjef Hedvig Moe får det hele ned på jorden i Aftenposten søndag. Hun sier at Russland allerede vet det meste om Norge, og at hensikten med droneflygning er å villede og forvirre.

Er det regjeringen som har latt seg forvirre eller er det befolkningen? Har Russland oppnådd det de var ute etter når Forsvaret øker beredskapen, eller er dette en strek i regningen for Russland?

Selv om det ikke er levert noen bevis for at Russland sprengte gassrørledningen i Østersjøen, antar NATO-landene at det var Russland som sto bak. Da kan det skje at de sprenger en boreplattform eller en rørledning som fører norsk gass til Europa. Slik tenker regjeringen og Forsvaret. Bedre føre var enn etter snar.

Forsvaret går ikke i detalj ut med hva økt beredskap betyr, men de sier beredskapen i Nordsjøen skal økes. Selv om det ikke er noe som tyder på at Russland vil utvide sin krigføring, agerer nå Forsvaret ut fra at det er blitt mer sannsynlig at Russland vil sende en drone som vil slippe en bombe over en oljeplattform eller sende en undervannsdrone for å sprenge en gassrørledning.

Torbjørn Bongo, lederen for Norges Offisers- og spesialistforbund (NOF), sier til NRK at en sterkere arbeidsbelastning betyr fare for utbrenthet og gir økt press på familier. Han frykter det kan føre til flere ulykker.

Dette som et innlegg i debatten om at bevilgningene til Forsvaret må økes. Arbeidstiden må holdes. Det må ikke bli så mye overtid på Forsvarets personell framover at det vil gå på helsa løs.

Heimevernet skal øke vaktholdet rundt kritisk infrastruktur. Om det er droner eller spesialsoldater de frykter kommer snikende, er ikke godt å si. Heimevernet er i alle fall forberedt på økt innsats og minner om at forsvarsviljen er stor.  

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen minner om at de trenger nye helikoptre og diverse materiell.  

Forsvaret har sikret seg en plass i solen. Med et forsvar i økt beredskap er det ingen som vil finne på å kutte i bevilgningene. Det som skjer, er at Forsvaret posisjonerer seg for økte bevilgninger allerede i revidert statsbudsjett. Det er bare vel et år til det skal legges fram.