Magne Lerø: Ap klarer ikke slutte  med selvskading

­Arbeiderpartiets tragedie fikk spille seg ut på direkten i Debatten i NRK i går kveld. Kunnskapsminister Tonje Brenna og AUF-leder Astrid Hoem valgte to ulike roller. Brenna tok selvkritikk, understreket at regjeringen og de som har posisjoner i partiet, må ta ansvaret for den lave oppslutningen på meningsmålingene og la vekt på at partiet må lytte til velgere og medlemmer.

Astrid Hoem valgte å angripe Trond Giske for å ville ta en posisjon som leder for venstresiden i partiet. Giske har ikke nå noen annen posisjon enn å være leder for partilaget i Trondheim. De har riktignok fått 1.000 medlemmer fra hele landet. Trond Giske hevder å snakke på vegne av dem når han kritiserer kutt i trygdeytelsene, lavere pensjon, energipolitikken og manglende tydelighet fra regjeringens side.

Hoem hevder Trond Giske skader partiet med sin virksomhet.

Å ta et oppgjør med Trond Giske på direkten, er en risikabel øvelse. Trond Giske lot ikke muligheten gå fra seg til å gi et flammende svar der han framholdt hvor viktig partidemokratiet er og at ledelsen må lytte til grasrota.

På sosiale medier har Hoem fått støtte for at hun snakker i klartekst og våger å ta et oppgjør med Giske. Hun framstår som en sterk og modig ung kvinne i møte med en eldre, mektig og dominerende mann. Slikt gir alltid solid uttelling i dagens klima for politisk debatt.

Når frustrasjonen i Ap er så stor som den er, blir resultatet av Hoems oppgjør at enda flere vil melde seg inn i lokallaget. Giske vil styrke sin posisjon blant frustrerte Ap-medlemmer.

Lokallaget i Trondheim skader ikke partiet mer enn AUF. AUF utgjør en permanent opposisjon til ledelsen i Ap. Det er partiet vant med, og det lever de fint med. Det har alltid vært fløyer i Ap. Slik sett representerer ikke Trond Giske noe nytt.

Ap har mistet Trond Giske og Hadia Tajik. Ap-ledelsen hadde håpet Giske hadde trukket seg pent og stille ut av politikken slik Hadia Tajik har gjort. Giske har valgt motsatt strategi. Han ble presset ut og måtte ta konsekvensen av at han var for kontroversiell til å inneha posisjoner.

Giske er imidlertid et politisk dyr. Det er politikk han vil drive med. Og han bygger seg opp som leder for partiets største lokallag.

Hoem tok ikke et #metoo oppgjør med Giske, men det lå under. På Politiske Kvarter i NRK i dag gjør Jonas Gahr Støre den fatale feil at han løfter #metoo-perspektivet fram i lyset.

–  Jeg tror hun har mye rett. Jeg forstår det Astrid Hoem sier på vegne av unge mennesker, men også mange andre i Arbeiderpartiet. Vi har en ganske vond sak bak oss, og det er ikke noe poeng å glemme den. Giske gikk av som nestleder og han stilte ikke opp som leder i Trøndelag på grunn av saker som handler om hvordan man oppfører seg i Arbeiderpartiet, sier Støre.

Slik åpner han #metoo-saken mot Giske på nytt. Støre må tolkes slik at Trond Giske skal holdes utenfor på grunn av anklagene som er rettet mot ham.

Ap er ikke ferdig med #metoo-saken mot Giske. Støre bidrar til å holde den levende.

Det er lov, både for Støre og Hoem, å mene at #metoo-anklagene mot Giske skal fungere som et hinder for at han får posisjon i partiet, men som strategi for å få Ap oppover på meningsmålingene, er det et bomskudd.

Som partileder har Støre en annen rolle og oppgave enn AUF-lederen. Hans oppgave er å bygge et lag og sørge for at ulike grupperinger trekker sammen. Støre definerer 1.000 medlemmer med Trond Giske i spissen utenfor laget.

Støre kunne sagt at han forstår Hoems kritikk, men lagt til at partiet har avsluttet striden rundt Trond Giske. Han burde sagt at Giske er en dyktig politiker som selvsagt skal ha en plass i Ap og at han gjerne til være i dialog med partilaget i Trondheim.

Støre burde invitert seg selv til å møte partilaget og invitert Giske til samarbeid.

Istedenfor uttaler Støre seg på en måte som øker splittelsen i partiet.

Giske har for stor støtte i partiet til at Støre kan definere ham utenfor. Støre må bygge bro.

Han må tåle at Giske mener han gjør det dårlig som leder for partiet. Han må tåle at Giske kritiserer ham for å ha latt seg presse til å gjennomføre en #metoo-prosess som Giske mener er basert på falske anklager.

Jobben for en leder for et parti i krise er å sørge for dialog mellom fløyene i partiet.