Magne Lerø: Akseptabel uthuling av streikeretten

Streikeretten står sterkt, sier politikerne. De som hører til venstresiden, sier det oftest og med høyest stemmevolum.

Men slik er det jo ikke. Streikeretten er svekket. Streik i offentlig sektor gir praktisk talt null i resultat. Og blir det først streik, stoppes den med tvungen lønnsnemd. Det skjedde i fjor - og det skjer i år.

I år har tvungen lønnsnemd også satt en stopper for flyteknikerne og oljearbeidernes streik. Det tok ikke mer enn 20 timer før streiken, som rammet oljesektoren, ble stoppet. Det er mulig at det er verdensrekord. Dagens Næringsliv skriver at regjeringen ble satt under sterkt press fra Storbritannia og Tyskland for å få stoppet streiken fortere enn svint.

Her brukte regjeringen Ukraina-krigen som begrunnelse. Det var ikke mange protester å høre.

Når regjeringen stopper lærerstreiken ved tvungen lønnsnemd, vil alle arbeidstakerorganisasjonene kritisere beslutningen. I realiteten snakker de mot bedre vitende.

Alle vet at tvungen lønnsnemd måtte til for å få stoppet lærerstreiken. Lærerne kunne ikke gi seg med å få knapper og glansbilder eller halvkvedede viser om at det kommer nye muligheter neste år.

KS har fått et klart mandat fra sine medlemmer. Kommunene sier mer eller mindre rett ut at sykepleiere må prioriteres framfor lærerne. De er også mest opptatt av å sikre rekrutteringen ved å heve begynnerlønnen.

Disse prioriteringene fører til at lærerne som tjener mest, får en dårligere lønnsutvikling enn gjennomsnittet.

Utdanningsforbundet hevder at lærerne har blitt nedprioritert i de siste seks lønnsoppgjørene. Det vil de ikke godta. Men det må de godta, for det er faktisk i forhandlinger med arbeidsgiver lønnen fastsettes.

Det er fare for at KS også neste år vil prioritere sykepleiere og helsefagarbeidere framfor lærere som er blant den halvdelen som tjener best i kommunene.

Det kan selvsagt tenkes at streiken har gjort inntrykk i kommunenes nervesystem slik at mandatet til forhandlingsutvalget neste år blir mer i lærernes favør.

Lærerne har også en jobb å gjøre innad i Unio. Hvis Unios mandat blir å sørge for økt tillegg til lærere som har høyest lønn, vil KS måtte ta hensyn til det.

Det alle vet, både arbeidstakerorganisasjoner og politikere, er at det aldri har skjedd at et forbund har fått et bedre oppgjør etter at hovedorganisasjonen, som det er del av, har godtatt tilbudet fra arbeidsgiver. Det skal ikke nytte å streike. Systemet er slik. Alle vet det.

Når regjeringen og politikere gjentar gang på gang at det er opp til partene å finne en løsning, er det for det meste svada. KS hadde null å gi i forhandlingene. De var avskåret for å gi de tre lærerorganisasjonen et bedre tilbud fordi de har avtalt med arbeidstakerorganisasjonene, som har godtatt oppgjøret, at de kan kreve nye forhandlinger om så skulle skje.

Da hadde vi hatt det gående. En ansvarlig organisasjon som KS vil ikke risikere at hele tariffoppgjøret kommer i spill.

Utdanningsforbundet har grunn til å være skuffet over lønnsoppgjøret, ikke over at streiken ble resultatløs. Det visste de den ville bli, eller de burde i alle fall ha visst det.

Streikeretten fungerer i privat sektor. I offentlig sektor er den så pass uthulet at det er mer redelig å si at den ikke fungerer.

Vi har laget en jernlov for offentlig sektor. Den går ut på at lønnstilleggene skal ligge på omtrent samme nivå som for den konkurranseutsatte industrien, og ingen forbund skal få mer om de streiker aldri så mye.

Noen tar til orde for at lærerne bør få tilbake retten til å forhandle med staten. Det vil aldri KS gå med på. Det er kommunene som betaler lærernes lønn. Derfor vil de også ha ansvaret for forhandlingene.

Regjeringen har heller ingen interesse av å forhandle med lærerne. Lærerne bør også slutte å drømme om at gresset er grønnere hos staten. Også her er det rammen som legges i frontfagsforhandlingene som gjelder.

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, har rett i at konflikten ikke er løst med tvungen lønnsnemd. Det er surt å måtte gå tilbake til sine medlemmer med meldingen om at de ikke hører med til den gruppen som blir prioritert i lønnsforhandlingene.

Handal har gjort sitt. Når den strategien, de har valgt, ikke ser ut til å føre fram, bør de ta en runde på om de bør velge en annen strategi. Det kan være de kan oppnå noe mer ved å drøfte ulike sider knyttet til arbeidstid.