Leder: Listhaug for de misfornøyde
Frps landsmøte som åpner i dag, kommer til å skrive seg inn i partihistorien som av det fredelige slaget. De trenger det. Det har ikke alltid vært slik.
Sylvi Listhaug har partiet i sin hule hånd. Ingen truer hennes posisjon og hun har heller ingen sterk opposisjon i partiet til de politiske standpunkter hun inntar.
Det er for tiden ikke sterkere spenningen innad enn det det bør være i et parti.
Frp gikk ut av regjeringen på en sak de trodde skulle bli forstått av velgerne. De godtok ikke at regjeringen hentet hjem en «IS-kvinne» med et sykt barn fra flyktningleiren i Syria. Barnet er blitt tatt hånd om og kvinnen må belage seg på et par år i fengsel.
Denne saken var dråpen som fikk begeret til å flyte over. Frp gikk ut av regjeringen fordi de ikke var fornøyd med det gjennomslaget de fikk for egne saker og fordi de mente Erna Solberg tok for mye hensyn til Venstre og KrF.
De regnet med å kunne øke oppslutningen ved å bli kvitt regjeringsåket. Det skjedde ikke.
To måneder etter Frp gikk ut av regjeringen, slo koronabølgen inn over landet. At Frp ikke krøp oppover på meningsmålingene i 2020, kan ha sammenheng med at Høyre og Erna Solberg fikk den velgermessige gevinsten av krisehåndteringen.
Men det løsnet heller ikke i 2021. For et år siden lå Frp godt under 10 prosent på meningsmålingene. Nå ligger de over valgresultatet fra i fjor på 11.6 prosent.
Sylvi Listhaug kan si til landsmøtet at de er i siget oppover og vise til siste måling fra Norstat der Frp gjør et hopp oppover på tre prosent og ender på 14.3.
Frp valgte å gå inn i regjering med Høyre for ni år siden. Maktposisjonen endret etter hvert partiet. De ble som andre partier, preget av kompromisser og interne tautrekkinger.
Men den som ført har fått smaken på makt, vil strebe etter å oppnå det igjen.
For Frp er det et mål å komme i regjering med Høyre igjen om tre år. Sylvi Listhaug bedyrer at Frp ikke skal i regjering med Venstre og KrF.
På meningsmålingene ligger de borgerlige an til valgseier for tiden. KrF ligget permanent under sperregrensen, mens Venstre ligger godt over på målingene.
Om Frp skulle bli betydelig større enn Venstre og KrF til sammen, kan Sylvi Listhaug regne med at Høyre vil la Venstre og KrF bli stående utenfor regjeringen.
Sylvi Listhaug er opptatt av ha en god relasjon til Høyre. Hun må samtidig kjøre så pass hardt på egne saker at Frp ikke framstår som et haleheng til Høyre i opposisjon.
Det er lite å hente for Frp på å ivre for en strammere innvandringspolitikk. Flyktninger fra Ukraina vil alle ta imot.
Frp forsøker med sterkt varierende hell å snekre sammen en økonomisk politikk bestående av reduksjon i skatte og avgifter i kombinasjon med økt bruk av oljepenger.
De ser ikke ut til at de vil slå følge med de andre partiene på klimapolitikkens område.
Hvis vi får en ny EU-debatt, blir ikke det en vinnersak for Frp. De er et nei-parti, men de har nok mange tilhengere som ikke vil sitte stille i båten om Frp vil seile i samme farvann som Sp i utenriks- og sikkerhetspolitikken.
Sylvi Listhaug har ikke vært partileder mer enn et år. Hun regnes fortsatt som en kontroversiell politiker, men det ser ut til at hun har dempet utspillsiveren sin noe. Slik blir det gjerne når en sitter med det øverste ansvaret.
Sylvi Listhaug kan gi seg selv tid til å forankre hvilke saker Frp skal profilere seg på. Frp vet å spille på folkelig misnøye. Det vil det bli nok av framover. Det er avgjørende for henne, som det var for Siv Jensen, men ikke Carl I. Hagen, at politikken henger sammen og forankres i partiet.
Sylvi Listhaug kan spille ut og sette dagsorden. Det er ikke det viktigste for henne nå. Hun må bygge laget i Frp og sørge for at partiet blir gjenkjennelig og troverdig for velgerne.
Et strømlinjeformet parti blir Frp neppe. Den nyvalgte lederen for Frpu, Simen Velle, kjører fram liberalismen etter godt gammelt mønster. Han vil legge ned Kulturdepartementet, selge Operaen, legalisere narkotika, tillate salg av organer og flerkoneri.
Dette blir ikke Frp-politikk så lenge Sylvi Listhaug står ved roret.