Magne Lerø: Lakselobbyens krampetrekninger

­Laksen hopper som kjent motstrøms oppover elver. Lakselobbyen forsøker noe av det samme når de går heftig motstrøms i møte med regjeringens innføring av grunnrenteskatt for næringen. De lykkes ikke.

Sjømat Norge ante hva som var på gang før Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum la fram planene om å innføre grunnrenteskatt for næringen. De bestemte seg for å ta fram storslegga og skremme vettet av politikere i distriktskommunene og tillitsvalgte for næringen.

«Regjeringen vil slukke lysene langs kysten», var den første påstanden. De malte bildet av dramatiske konsekvenser for landets tredje største næring.

Børsen svarte med å sende oppdrettsaksjene kraftig ned. Flere aksjer falt med over 40 prosent. Nå er lakseaksjer så lavt priset at investorer kjøper seg opp. De tror sjømat fortsatt vil være en næring med god lønnsomhet, selv med grunnrenteskatt.

Kursen vil aldri komme opp på det nivået den lå på før grunnrentesjokket. Investorer har tapt adskillige milliarder. Poenget med grunnrenteskatten er at det skal overføres årlig nærmere 4 milliarder kroner fra eiere av de største oppdrettsselskapene til staten.

Næringen, med de største eierne i spissen, forsøker å skape dramatikk ved å si at grunnrenteskatten får konsekvenser både for oppkjøp og investeringer i nye anlegg. Selvsagt får det det. Skatt får alltid konsekvenser. Det beste med hensyn til investeringer er at det ikke hadde vært skatt i det hele tatt.

Lerøy dropper, i alle fall inntil videre, å investere 420 millioner kroner i en ny filetfabrikk på Skjervøy. Ordfører Ørjan Albrigtsen (KrF) sier til Dagens Næringsliv at dette er verre enn fryktet, og at havbruksnæringen er livsnerven i Skjervøy.

At Lerøy vil ta en fot i bakken, er forståelig. De må bruke kalkulatoren på nytt for å bli sikre på at investeringen er lønnsom. Sett utenfra bør den være det. Lerøy vil ikke legge inn årene og si at det ikke lønner seg å investere i fiskeoppdrett lenger. De trenger til på å fordøye at eierne ikke lenger kan sope inn milliarder.

Om Lerøy ikke vil investere i Skjervøy, kan andre være interessert.

Poenget er at fiskeoppdrett vil være en lønnsom næring, men ikke like lønnsom som den har vært. Om investeringsviljen i næringen skulle fordunste som dugg for solen, må det i tilfellet være fordi det er andre næringer som gir større lønnsomhet og som dermed tiltrekker seg flere investorer. Det er neppe tilfellet, med unntak av olje og gass.

Det er mulig veksten i næringen vil falle i 2023 fordi aktørene i næringen ønske å se situasjonen an. Om de store børsnoterte selskapene mister noe av interessen, kan det åpne seg muligheter for de mindre selskapene som ikke har like høye avkastningskrav.

Det kan imidlertid ikke stikkes under en stol at økt skatt medfører redusert investeringsvilje. Dette har regjeringen regnet på. De tror ikke verdiskapingen innen oppdrett reduseres med det staten tar inn gjennom grunnrenteskatten.

Regjeringen tror heller at ikke grunnrenteskatten har negative konsekvenser for distriktene. Det er kun de store selskapene som får 40 prosents grunnrenteskatt. Om lag to tredjedeler av oppdrettsselskapene slipper den. Inntektene skal dessuten deles mellom kommunen og staten.

«De er mektige, og de er over alt», sier Geir Pollestad, Senterpartiets fremste finanspolitiker, til Klassekampen. Han er samtidig krystallklar på at grunnrenteskatten blir innført.

Sp har bestemt seg for at de ikke skal gi etter for press fra egne lokalpolitikere som er bekymret eller protesterer. De akter å overbevise sine folk om at de er bekymret uten grunn.

Det er også delte meninger i LO. Her har nok ledelsen forstått at regjeringen har bestemt seg. Det nytter ikke å få omgjort beslutningen. SV synes dessuten lakseskatt er et utmerket tiltak. Så dette løpet er kjørt.

I morgen vil lakselobbyens besøkelsestid ta slutt. Når statsbudsjettet legges fram, vil andre interessegrupper og protestanter innta arenaen.